Er Robocop inspirert av Millers Batman?

 

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

 

Innledning

The Dark Knight Returns (Miller 1986), ble en reformasjon i Batmans tegneseriehistorie. Den skilte seg ut med en svært mørk tone og attpåtil med en klar politisk retning. Året etterpå kommer Robocop (Verhoeven 1987), som har mange likheter med dette tegneseriealbumet. Ikke nok med dette ble Miller hyret som manusforfatter til to senere Robocop-oppfølgere. Jeg vil i denne artikkelen formidle begge verk, The Dark Knight Returns (Miller 1986), og Robocop (Verhoeven 1987). Så vil jeg drøfte likhetene mellom disse to verkene.

Frank Miller

 

Her er Frank Miller fotografert i forbindelse med Batmanutgivelsen i 1986.

Frank Miller ble født i Olney, Maryland, 27. januar 1957. Og allerede tidlig fra barndommen, var han en stor fan av tegneserier. Han begynte i det små som både tegner og forfatter, og han fikk blyanttegningene sine rentegnet med tusj, av Klaus Janson. Hans kone Lynn Varley fargela mange av tegningene hans. I 1986 ble det en reformasjon i Batmans tegneseriehistorie, med albumet The Dark Knight Returns. Dette albumet satte i gang en stor bølge med mørkere tegneseriehelter. Miller har fått æren av å skildre Batmans alderdom i The Dark Knight Returns, mens han skildrer Batmans unge debut i Year One(1987). Mens det som skjer i mellom disse to epokene, er overlatt til resten av Batmanforfatterne.

I 1987, året etter The Dark Knight Returns, kom det en film som hadde mange likheter med dette albumet, nemlig filmen Robocop (Verhoeven 1987). Og ikke er det nok at det er likheter der, for Miller ble hyret som manusforfatter til de to videre oppfølgerne.

Miller skrev også manus til Robocop 2 (Kershner 1990) og Robocop 3 (Dekker 1993), men filmene ble dårlig mottatt, og han likte ikke sluttresultatet. Han mente de hadde blitt feil regissert. Men Marvels gode mann Steven Grant ønsket å hjelpe Miller, og det kom derfor en tegneserieversjon av manuset til disse to filmene (der selve filmene ble ignorert), kalt Frank Millers Robocop (2003). Nå var det ingen som kunne klage, og vi fikk sett Robocop slik Miller ønsket det skulle være.

 

The Dark Knight Returns (1986)

 

Utgiver: DC Comics

Utgivelsesdato: 1986

Forfatter og tegner: Frank Miller

Tusj: Klaus Janson

Farger: Lynn Varley

Redaktører: Dick Giardano og Dennis O’Neil

Handlingen i The Dark Knight Returns

Et dystopisk og virkelighetsnært Gotham City, med tydelig 80-tallsstil. Bruce Wayne har i en alder av 55 år pensjonert seg fra rollen som Batman, og ingen har sett ham på ti år.

Her vanker Wayne rundt i Crime Alley (Ill.:Frank Miller)

 

Vi får sett kyniske reportere fra stadige nyhetsinnslag. Og når Wayne etter hvert får greie på at en beryktet bande, kalt for Mutant Gang, ødelegger ro og orden- da har han fått nok. Han tar på seg Batmandrakten, og merker på kroppen den fysiske belastningen det er, etter så mange års pause. Han hamler opp med noen mutantskurker før han konfronteres med Harvey Dent. En underlig psykiater, Dr. Wolper, behandler både Joker og Harvey «Two-Face» Dent. Wolper mener disse skurkene er gode mennesker, og at det i stedet er Batman det er noe galt med. Dent fikk sitt vansirede ansikt leget av en kirurg, og arrene var ikke å se på det pene ansiktet. Han ble regnet som friskmeldt og utskrevet fra Arkham. Men med en gang begynte han å isolere seg, og Batman skjønte noe var galt. For Dent, selv med et leget ansikt, ønsket å sprenge en bombe i Gotham mot løsepenger. Dette ble forhindret av Batman.

Batman redder en ung jente i tenårene, Carrie Kelley, fra noen mutantskurker. Dette ble hun veldig grepet av, og hun kledde seg ut i et Robinkostyme og spionerte på Batmans aktiviteter om nettene.

Carrie Kelley, en kvinnelig Robin (Ill.: Frank Miller)

 

 Plutselig kom hun til unnsetning der Batman kom i voldsom slåsskamp med selveste lederen, Mutant Gang Leader. Hun så hvordan Batman hadde vansker med å få has på denne kjempen, og det var så vidt Batman slo ham bevisstløs. Og Kelley klarte å geleide ham bort til en tank-versjon av batmobilen, der de kjørte vekk, og Batman fikk leget sårene sine av Alfred i flaggermushulen. Han valgte å ansette henne som en ny Robin.

Her er Batman i kamp mot Mutant Gang Leader (Ill.: Frank Miller)

Batman hadde ikke planer om å gi seg, og han ønsket fremdeles å vise Gothams kriminelle hva han dugde til. Derfor oppsøkte han Mutant Gang Leader, og skambanket ham i en gjørmete myr. Og drepte ham. Og siden resten av bøllegjengen så hvordan lederen hadde tapt, valgte de i stedet å slutte seg til Batman. De kalte seg nå ‘Sons of Batman’, og hadde blitt til en borgerverner-liga.

I Det Hvite Hus, diskuterer Supermann (Clark Kent) og President Ronald Reagan uromomentene i Gotham. Og videre at det vil være lurt at Supermann setter Batman på plass; Batman bør helst trekke seg tilbake fra borgervernet i Gotham. For Supermann er nemlig en agent for regjeringen, og han kjemper også mot russere i Corto Maltese. En kvinnelig politisjef, Ellen Yindel, har erstattet Jim Gordon, og hun er så steil at hun vil ha Batman fjernet for godt. Selv om Gordon forgjeves prøver å forklare at Batman er et godt menneske. Både Yindel og Reagan representerer en regjering som skal avvikle Batmans borgervern.

Batmans handlinger vekker til og med oppmerksomheten til Joker. Han blir kraftig forsvart av Dr. Wolper, og at Joker er såpass frisk at han bør sosialisere seg ute i folkemengden. Joker smisker seg til å få bli med på et David Letterman-inspirert TV-show der han virkelig kan få snakke ut om livet sitt. Men på dette showet dreper han både Wolper og TV-verten, og gasser i hjel hele publikumsmengden med lattergass. Batman jager Joker inn i et tivoli der de kommer i en heftig slåsskamp, og Joker slik han alltid er i Batmanuniverset, vil hale ut tiden så mye som mulig: Batman må for all del leve, men de rundt ham må dø. Han kaller til og med Batman for ‘my sweet’. Men i denne slåsskampen på tivoliet, tar Joker livet sitt. Jokers død kan i dette tilfellet forsvares, siden Batmans alderdom (og tilsynelatende siste dager) skildres.

Den underlige Dr.Wolper er overbevist om at det er Batman det er noe galt med, og ikke Joker. (Ill.:Frank Miller).

Men dette er ikke nok: Russerne sender av gårde en atomrakett mot USA, og Supermann flyr av gårde opp mot himmelen for å stoppe den. Men ved et uhell sprenges den i verdensrommet, der mesteparten av satelittene er. Dette forårsaker er elektromagnetisk puls, som er en kraftig og kortvarig tilstand. Dette oppstår blant annet i forbindelse med detonering og testing av kjernefysiske våpen. Fenomenet skader elektronikk som følge av de meget høye elektriske spenninger. Men det skader i svært liten grad biologiske vesener eller bygninger. Dette førte til at alt satelittstyrt som digitale klokker, datamaskiner o.l, men også strøm, ble helt øde i Gotham. Helt uten strøm, og fullstendig mørkelagt om nettene, har Batman en helt ny utfordring i Gotham. Det fører til kaos og anarki der fattige plyndrer matbutikker. Men med Robin og Sons of Gotham, får Batman opprettholdt ro og orden selv i et mørkelagt Gotham.

 

Her ødelegger raketten for satelittsystemet over Gotham (Ill.: Frank Miller).

Reagan irriteres av Batmans standhaftighet, og ber igjen Supermann om å sette ham på plass. Wayne har samtale med Oliver Queen, som er Green Arrow. Queen mener at en tvekamp må til mellom Batman, en uortodoks og uavhengig fritenker, og Supermann, en regjeringslakei som på en uverdig måte lar seg bruke som redskap for maktpersonen Reagan. Batman vet at han kanskje kan dø, og velger det skjebnesvangre åstedet Crime Alley, der foreldrene døde. Og han tar en selvmordspille.

I tvekampen mellom ham og Supermann har han på seg en Robocop-lignende drakt med forsterkede armer og bein. Han har vansker med å få has på Supermann og bruker kryptonitt mot ham. Selv dette overlever Supermann. Tilsynelatende dør Batman midt i slåsskampen, og Supermann bøyer seg fortvilt og sorgfullt over liket.

Batman er tilsynelatende død. (Ill.:Frank Miller)

 

Hele verden får vite av media at Batman i alle år var Bruce Wayne. Alle hemmeligheter rundt Batmans oppdrag og gjerninger ble brent, og pengene forduftet en eller annen plass. Men Supermann var såpass rettferdig at han deltok i begravelsen. Der var også Selina Kyle (Catwoman), som skrek hatefullt mot Clark Kent, men ble roet ned av Gordon. Så er det også Kent, den eneste med superhørsel, som hører Bruce Waynes hjertebank. Han forstår at Batman ikke døde allikevel. For han gjenoppsto, i flaggermushulen sammen med Carrie Kelley og Sons of Batman. Der har han ennå planer om å gjøre Gotham til et bedre sted å leve.

Millers visjon for Batman

Tidlig på 80-tallet hadde Dick Giardano, som daværende redaktør for DC Comics’ Batmanavdeling, en samtale med Miller om et slikt fremtidig prosjekt om en aldrende Batman. Supermann-forfatter og tegner John Byrne, foreslo en kvinnelig utgave av Robin. Miller ble forsinket i forhold til Giardanos krav om tidsfrister, men det var dette Miller trengte for å lage et så omfattende album. Millers kone, Lynn Varley, tok i bruk en fargelegging som var ganske uvanlig på den tiden, nemlig akvarellmaling. Dette albumet ble en reformasjon, siden det var et av de første såkalte Graphic Novels, og siden Batman ble skildret på en såpass dyp, mørk og fabulerende måte. Noen kritikere reagerte på at Batman faktisk drepte folk i dette albumet, men det ble forsvart med at han gjorde det i de tidligste Bob Kane-fortellingene på 40-tallet som enda ikke hadde blitt berørt av sensursystemet Comics Code Authority. I dag er dette systemet avviklet, og drepte folk i tegneserier er noe folk ikke lenger bryr seg om. Allikevel har ikke Batman lov til å drepe, og i hvert fall ikke lov til å vise seg med revolver. Dette er som hogget i sten. Men kanskje var drap i Millers Batman en hyllest til de aller første bladene fra Bob Kane?

Et annet viktig aspekt er politikken. Miller likte åpenbart ikke Ronald Reagan, dette kommer klart frem i albumet. Batman er en såkalt maverick, en uortodoks og uavhengig fritenker. Supermann er en lakei som på en uverdig måte lar seg bruke som redskap for maktpersonen Reagan. Og noe enda mer interessant: Likheten mellom Batman og Robocop…

 

Robocop (1987)

 

 

Regissør: Paul Verhoeven

Produsent: Arne Schmidt

Filmselskap: Orion

Manus: Edward Neumeier og Michael Miner

Filmfotograf: Jost Vacano

Skuespillere:

Peter Weller: Alex Murphy/Robocop

Nancy Allen: Anne Lewis

Ronny Cox: Senior OCP President Dick Jones

Dan O’Herlihy: OCP Chairman ‘The Old Man’

Miguel Ferrer: Bob Morton

Kurtwood Smith: Clarence Boddicker

 

 

Handling i Robocop

I nær fremtid er Detroit i ferd med å kollapse av finanskrise og alvorlig kriminalitet. Kyniske nyhetsinnslag på TV dukker stadig opp. Borgermesteren setter i gang en avtale med den private bedriften Omni Consumer Products (OCP), ledet av den Ronald Reagan-inspirerte styreformannen alle kaller for ‘The Old Man’. Det blir med dette et privatisert kommunestyre i Detroit, der OCP også eier politiet. Det blir forbudt for politiet å streike i Detroit, etter ordre fra OCP. Dette gjør hele politistaben (unntatt politisjefen) rasende. Snakket om politistreik er et stort tema for filmen. Og av den grunn trenger OCP en politirobot som ikke tenker på slike ting som streik og fagforeninger etc. OCP har en plan om å skape et helt nytt Detroit: Delta City.

OCP Senior President Dick Jones ønsker å erstatte hele politistaben med sin haltende robot ED 209. Som ved aller første demonstrasjon dreper en forretningsmann ved et uhell. Dette gir konkurrenten Bob Morton en utmerket fordel: Han pitcher ideen om sitt Robocop-prosjekt for styreformannen ‘The Old Man’. Som sier at «vi trenger et friskt perspektiv, legg frem en full presentasjon om tyve minutter». Morton vinner over en forbannet Jones- Robocop skal erstatte politiet, og ikke ED 209.

ED 209, en robot som virkelig slår seg vrang, og taper til fordel for Robocop.

Men de trenger en død politimann til å inngå i Robocop-cyborgen. Dette blir den stakkars Alex Murphy, som ble plaffet i hjel av gjengen til gangsterbossen Clarence Boddicker. Murphy blir gjenopplivet i cyborg-maskinen Robocop, og han skaper frykt hos de kriminelle. Men på grunn av slurv i OCP, har de ikke klart å slette hukommelsen til Murphy. De trodde i hvert fall de hadde klart det. Robocop begynner å få flashbacks til da han ble drept av gjengen til Boddicker, og han klarer å spore opp hjemmet der Murphy en gang bodde før. Han går inn i det tomme huset lagt ut for salg, og får flashbacks til alle de lykkelige stundene han hadde med kone og sønn. Med et brennende hat mot de som en gang drepte ham, oppsøker han Clarence Boddicker. Men dette er ikke nok, for den korrupte forretningsmannen Dick Jones styrer i all hemmelighet Boddicker.

Robocop er 50 prosent maskin, 50 prosent menneske, men 100 prosent purk. Ingen kriminelle skal slippe unna så lenge Robocop er i byen.

 

Historikk og tolkningsmuligheter

Ideen til dette filmprosjektet kom fra den svært unge Edward Neumeier, som hadde sett filmen Blade Runner (Scott 1982). Han ønsket å lage en lignende film, men med vrien om en politirobot som hovedperson. Han fikk hjelp av Michael Miner, en del år eldre, som hadde en idé om at en politimann hadde blitt drept og så gjenoppstått som robot. Sammen skrev de manus, og ble møtt positivt av produsent Arne Schmidt. Mange regissører takket nei, til og med Paul Verhoeven. Men redningen ble hans kone, som hadde sett over manuset, og sa at det ikke var Shakespeare, men en fortelling med flere undertekster enn det ser ut som. Verhoeven bestemte seg for å prøve, og han rådførte seg med opphavsmannen Neumeier for å bli enige om hvilken retning filmen burde ta. Resultatet ble en perle av en film. Verhoeven ønsket å fremheve de kristne undertekstene han fant i manuset, og han så en likhet med Fritz Langs ganske så tidlige science fiction-film Metropolis (1927). Verhoeven kom med forslaget til designerne om at Robocop burde ha en glorie-lignende bøyle ved bakhodet slik som roboten i Metropolis (Lang 1927).

Postere til Metropolis (Lang 1927). Merk likheten med Robocop.

 

Frank Miller ble etter denne voldsomme suksessen med Robocop, hyret som manusforfatter til Robocop 2 (Kershner 1990) og Robocop 3 (Dekker 1993). Men filmene var katastrofalt dårlige og ble slaktet av kritikere og fans. Miller var selv svært misfornøyd med sluttresultatet, og har frarådet filmfolk å kun skrive manus. Dette fordi at en manusforfatter aldri vil få full makt over filmens resultat, hva gjelder skuespillere, kulisser, spesialeffekter, kostymer, musikk osv. Det er regissøren, og for det meste kun hovedprodusenten, som sitter på all makt, og kan styre hele prosjektet. Derfor var Miller såpass standhaftig og steil, at hans elskede tegneserie Sin City, som ble til film- skulle være regissert av ham selv. Med jernhånd. Og Miller fikk det som han ville. Riktignok hadde filmen Sin City (2005) Robert Rodrigues som medregissør, men Miller var hovedregissør der han hadde all makt og alltid det siste ordet.

 

Robocop er en film med mange undertekster, og ikke minst bruker den Campbells mytiske fortellerstruktur, med nærmere bestemt kristen symbolikk. Den kristne symbolikken kan sees slik: Murphy ble skutt i hånden, noe som har likhet med at Jesus hadde sår på hendene. Den kvinnelige assistenten Lewis bevitnet denne døden til Murphy, noe som har likhet med Maria Magdalena som så Jesus dø på korset. Murphy gjenoppsto som Robocop, der han sto opp fra de døde. Jesus gjenoppsto også fra de døde. Mot slutten går Robocop over en elv/myr slik som Jesus gikk på vannet. Når Robocop tar av seg hjelmen, har han en glorielignende bøyle ved bakhodet slik som roboten i Metropolis (Lang 1927)

 

 

Den er også en kraftig kritikk mot det politiske systemet som var på 80-tallet, med Ronald Reagan. Politiet som i filmen ikke får lov til å streike, er en klar hentydning til at Reagan hadde gitt over tusen flyplassansatte avskjedigelse fordi de hadde våget å streike. Reagan kom med en privatiseringsbølge som også vennen Margareth Thatcher slo over Europa. Derfor blir det, i filmen, lekt med ideen om et privatisert kommunestyre i Detroit. I dag kan kanskje noe slikt bli realisert, fordi Detroit er blitt til en spøkelsesby: Så å si alle fabrikker er nedlagt, råtne hus blir tent fyr på av bøller, folk flytter stadig vekk derfra. Dermed kan vi si at fremtidsspådommen i filmen fikk rett den dag i dag.

Og til sist er det et filmprosjekt som ble reddet av geniet Paul Verhoeven. Det at en hollandsk regissør ser det amerikanske samfunnet som en utenifra, blir kommentert av ham selv slik: «Jeg elsker det ikke, og jeg fordømmer det heller ikke. Men jeg rett og slett betrakter det»(Gjengitt fra making of-dokumentaren, fra Bluray-utgivelsen).

 

 

Likheter mellom Robocop (Verhoeven 1987), og The Dark Knight Returns (Miller 1986)

Jeg skal nå se på de likhetene som er i både Robocop og The Dark Knight Returns.

1.Reagan-eraen.

I The Dark Knight Returns: Gotham må forholde seg til Ronald Reagans ordre fra høyeste hold, til og med det katastrofale da Supermann må stoppe en russisk atomrakett i å treffe USA. Derimot eksploderer den i verdensrommet og ødelegger (kortvarig, heldigvis) noen satelittsystem slik at Gotham er helt uten strøm, de digitale klokkene virker ikke, osv.

I Robocop nevnes Star Wars-programmet som gikk galt, da maskinen bombet et sydlig land. Star Wars-programmet var en plan fra Reagan om at satelittbaser ute i verdensrommet skulle bombe i stykker fiendtlige, utenlandske atomraketter som kunne bli fyrt av mot USA.

2.Nyhetsinnslagene er ganske så påfallende like, i begge verk. Hele tiden er det kyniske reportere som skal formidle mer eller mindre sensasjonspregede nyheter.

De kyniske reporterne fra Robocop (Verhoeven 1987)

 

 

Kynisk reporter fra Dark Knight Returns(Miller 1986)

3.Robocop har samme briller på øyepartiet i masken som Gothams Mutant Gangs solbriller.

Hentet fra animasjonsfilmen basert på Millers verk(Oliva 2012)



 

4.Når Batman slåss mot Mutant Gang Leader for siste gang, er dette i en gjørme. Dette har likheter med Robocop-filmen, i finalen mellom Clarence og Murphy, som også er i gjørmen.

5.Når Batman slåss mot Supermann har han på seg en drakt lik Robocop.

6. I Robocop: Robocop står overfor en forhenværende borgermester det har rablet for. Denne galningen har tatt ny borgermester som gissel, og truer ham med maskinpistol utfor et vindu, til skrekk og gru for folkemengden som ser på. Robocop tar seg inn i bygningen, slår på gjennomsiktig termografsyn, og knuser seg gjennom veggen. Der griper han fatt i galningen og slår ham så hardt at han blir knust ut av vinduet og ramler ned mot bakken. Akkurat på samme måte gjør Batman, han knuser seg også gjennom en vegg for å ta barnekidnappere fra Mutang Gang.

I The Dark Knight Returns er det en representant for kongressen som tar livet sitt ved å hoppe utfor en skyskraper. Han hadde før dette fått et serum av en som jobbet for Joker. Dette fordi at Joker ville forhindre denne kongressmannen fra å forhandle med russerne.

7.Robocop får flashbacks fra da Clarence-gjengen drepte ham før han ble cyborg, da Clarence retter pistolen mot ham. Det samme får Bruce Wayne (foreldrenes død) før han er i ferd med å ta opp igjen karrieren som Batman.

8. Alex Murphy ble drept av Boddickers gjeng i den forlatte stålfabrikken. Det var også her hvor Robocop, nær døden, hamlet opp med Boddicker.

Bruce Wayne opplevde å se foreldrene bli drept i strøket Crime Alley. Det var nettopp i Crime Alley at Batman, nær døden, hamlet opp med Supermann.

 

9.Batmans kvinnelige disippel er Carrie Kelley som Robin, mens Robocops kvinnelige disippel er Lewis. Begge har de Maria Magdalena-funksjonen slik: Lewis vitnet at Murphy ble skutt av gjengen. Mens Kelley vitnet at Batman ble skambanket av Mutant Gang Leader.

10. Kristen symbolikk er slik: Begge verk har Maria Magdalena-funksjon, begge helter blir skadet for så å gjenoppstå. Robocop får sår i hånden av Clarences hagle, mens Mutant Gang Leader nesten brekker armen på Batman. Robocop får derfor to nye mekaniske armer, mens Batman etter konfrontasjonen med Mutant Gang Leader får en mekanisk exo-skeleton på armen sin for å styrke den sårede armen. Når Robocop tar av seg masken har han en bøyle på bakhodet som er en slags glorie. Både Batman og Robocop er «den utvalgte» som myndighetene og nyhetsmediene sår tvil om.

 

Avslutningsvis

Jeg har i denne artikkelen drøftet sammenhengen og eventuelle likheter mellom Robocop (Verhoeven 1987), og The Dark Knight Returns (Miller 1986). Konklusjonen kan se det som at det faktisk er mange likheter, og at det overhodet ikke var tilfeldig at Miller ble hyret som manusforfatter til to senere Robocop-oppfølgere. Både Robocop og Batman har klare holdninger hva angår rett og galt, og de har noe lignende drakt. Det er ganske vanlig at filmer og tegneserier tar i bruk Campbells mytiske fortellerstruktur, derav kristen symbolikk. Og et brennaktuelt tema på denne tiden var kald krig og Reagan-eraen. Vi kan med dette si at det faktisk var likheter mellom begge verk, selv om det også alltid vil være ulikheter.

                              

 

Skurken Amygdala

 

 

Skurken Amygdala

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

Her prøver Batman å roe ned Amygdala, alias Aaron Helzinger (Ill.:Norm Breyfogle).

 



Amygdala, alias Aaron Helzinger, ble introdusert første gang i Shadow of the Bat nr.3(1992), av forfatter Alan Grant og tegner Norm Breyfogle.

Aaron Helzinger ble født med en redusert hjernekapasitet, og gjennom oppveksten kompenserte han for dette med en voldsom fysisk styrke. Og han kom i en rekke konflikter. Han har alltid vært kjent for å være veldig barnslig og med dårlige sosiale antenner. Han fikk, på grunn av sin sykdom, tilnavnet Amygdala (medisinsk betegnelse for en hjernefunksjon). På den kriminelle løpebane havnet han ganske tidlig, som et resultat av sine stadige slåsskamper ute på gaten. Og fordi han var psykotisk, havnet han på spesialfengselet Arkham.

I serien Knightfall har Bane sluppet ut alle de innsatte fra Arkham, og på rømmen stiftet Amygdala bekjentskap med Arnold «Ventriloquist» Wesker (Se egen artikkel om Ventriloquist). Denne buktalerskurken hadde mistet Scarface-dukken sin, og han må ha et surrogat. Dette surrogatet ble en snakkende strømpe han hadde over hånden- og åpenbart dømt til å mislykkes. Men Amygdala gikk fem på, og ble fullstendig trollbundet av denne snakkende strømpen. Det gikk så langt at strømpen dirigerte Amygdala til å gjøre oppdrag for Wesker.

En slik snakkende strømpe Wesker har over venstre hånd, klarte å lure Amygdala (Ill.:Norm Breyfogle)

Amygdala ble lenge etterpå fengslet, og kom tilbake til Arkham. Men så går det ikke lenge før han rømmer på nytt: Skurken Neron kom til aksjon for å befri noen derfra. Som en fri mann ønsket Amygdala å hevne seg på administrasjonen, da særlig daglig leder Jeremiah Arkham. Heldigvis overlevde lederen dette utbruddet.

Igjen tilbake i fengselet, gikk Amygdala med på at noen forskere skulle få lov til å foreta en operasjon som kunne kurere ham. Dette gikk vellykket, og han var nå blitt helt frisk- og utskrevet. Han flyttet til Dick Graysons (Nightwing) by Blüdhaven, der han var så heldig å få bo i samme boligbygg som ham. Aaron Helzinger viste seg å fungere veldig bra sosialt, og han hadde gode relasjoner til sine naboer, inkludert Dick Grayson.

Men: Uavhengig friskmeldingen og sosialiseringen ved Blüdhaven, har det senere kommet Batmanfortellinger der Amygdala er kriminell. Akkurat slik som Amygdala var fra starten av sin debut i Batmanbladene. Dette er fordi (noe som er vanlig i slike sammenhenger) at det har kommet nye fortellinger som har frigjort seg fra kontinuitet og tidslinjer.

Kilder: Bøker:
Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books
Internett:
Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

Skurken Ventriloquist

 

Skurken Ventriloquist

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

Arnold Wesker som Ventriloquist (Ill.: Norm Breyfogle).

Skurken Ventriloquist (alias Arnold Wesker) ble introdusert i Detective Comics nr. 583 (1988), av forfatter Alan Grant og tegner Norm Breyfogle. Ventriloquist er engelsk for buktaler, og denne tegneseriekarakteren bruker en mafiadukke, og vil få alle til å tro at det er dukken som utfører kriminelle handlinger, mens buktaleren selv er helt uskyldig. Den mest kjente buktalerskurken er Arnold Wesker med dukken sin Scarface. Dukken er oppkalt etter den kjente mafiafilmen Scarface (Hawks og Rosson 1932).

 

Men det er også to kvinner som senere overtok buktaler-rollen etter Weskers død, respektive Peyton «Sugar» Riley, og Shauna Belzer.

 

Arnold Wesker

 

Arnold Wesker kom fra en av Gothams gangsterfamiler. Etter at hans mor ble drept av en rivaliserende bande, tok Arnold alvorlig skade av dette, og utviklet multippel personlighetsforstyrrelse.

I oppveksten ble han voldsomt nysgjerrig på buktalerkunsten i dukketeater, som han selv testet ut. Der fikk han utløp for sine aggressive følelser. Han gikk også kraftig opp i vekt, og ble mer og mer introvert. Noe svært avgjørende skjedde på en pub; der han i en slåsskamp, ved et uhell, drepte en mann. Dømt for drap, havnet han i fengselet Blackgate. Han delte celle med Donnegan, som sonet en livstidsdom. Donnegan hadde en tredukke kalt Woody, som kom til å spille en stor rolle i Weskers liv. For Wesker planla å ta livet sitt. Da Wesker hadde bundet et tau rundt halsen, og var klar til å henge seg i fengselscellen, hørte han dukken snakke til ham. Sporenstreks ombestemte Wesker seg, han ville fortsette å leve allikevel. Han klarte å se et stort hull i gulvet, som Donnegan i all hemmelighet hadde gravd på. Sammen med dukken ville Wesker rømme, og han krøp ned i det store hullet. Wesker følte at dukken ledet veien, men så våknet Donnegan og så hva Wesker holdt på med. Han prøvde å stoppe ham, og truet med en korketrekker. Donnegan rispet et arr i dukkens fjes, men han klarte ikke å stoppe dem, de var nå langt utenfor hans rekkevidde. På grunn av arret i fjeset fra korketrekkeren, ble dukken kalt Scarface av Wesker.

 

I Gotham prøvde Wesker og Scarface å bygge seg opp en kriminell karriere. Scarface hadde en dress slik som 40-talls gangstere brukte, svart dress med tynne hvite striper. Og med hatt og sigar. Gangsternes kjente maskingevær, Tommy Gun, ble avfyrt av dukken- mens Wesker sverget til politiet at det overhodet ikke var han som hadde fyrt av!

Wesker var ikke den beste buktaleren, siden han ikke klarte å si B, men G i stedet: Batman ble kalt for ’Gatman’. All snakking gikk gjennom dukken, der Wesker forble fullstendig taus, og dette fikk etter hvert resultater: Flere naive skurker trodde at Scarface var levende.

Scarface-dukken i aksjon. Her er det Wesker som skyter, men han tviholder på at det er dukken som er ansvarlig- og erklærer seg dermed uskyldig (Ill.: Norm Breyfogle).

Scarface gjorde alt arbeid, inklusive ran og drap. Wesker er helt og holdent styrt av dukken, og lar dukken fike til ham hvis noe galt skjer.

Etter hvert som Batman stoppet ham, havnet Wesker ikke lenger på Blackgate, men på Arkham Asylum. Dette fordi at Blackgate er for alle kriminelle, mens Arkham er kun for psykotiske. I serien Knightfall har Wesker mistet Scarface-dukken, og han må ha et surrogat. Og nå er det en ’snakkende’ strømpe han har over hånden. En snakkende strømpe var dømt til å mislykkes, men det var en som gikk fem på- skurken Amygdala (Se egen artikkel om skurken Amygdala). Men flaks for Wesker, så klarte han siden å spore opp Scarface-dukken.

Selv uten dukken, er Wesker ivrig etter å være buktaler, og det var slik han klarte å lure skurken Amygdala (Ill.: Norm Breyfogle).

Den kvinnelige leiemorderen Lady Shiva drepte Wesker, og etter dette ble Scarface-dukken overtatt av kvinnen Peyton «Sugar» Riley.

 

Peyton «Sugar» Riley

Peyton Riley ble introdusert av Paul Dini i Detective Comics nr. 827 (2007). Hun gikk under kallenavnet Sugar, og var den nye buktalerskurken.

Peyton Riley som den nye Ventriloquist (Ill.:Dustin Nguyen)

Det var nettopp dette som forsterket skurkenes tro på at Scarface alltid hadde vært levende: Sugar klarte å gjengi nøyaktig samme stemme som Wesker’s. Og i tillegg var hun enda flinkere, hun klarte å uttale både B og G. Hun var en manisk dukkesamler, og hadde mange kopier i reserve i tilfelle Scarface skulle ble ødelagt.

 

Shauna Belzer

 

«I don’t like it when people are rude, Ferdie!» - kjent replikk fra Shauna Belzer(Ill.:Fernando Pasarin).

Shauna Belzer ble introdusert i Batgirl volume 4, nr.20 (2013), av Gail Simone og Daniel Sempere. Men hennes nye dukke het ikke Scarface, men Ferdie. Shauna vokste opp med en tvillingbror som stjal all oppmerksomhet. Hun ble kalt ’Shabby Shauna’ av sine medelever på skolen, mens den mye mer populære broren Ferdie fikk være i fred. Hun fant ut av at hun hadde telekinetiske evner, noe hun brukte til å straffe sine fiender med, inkludert broren. Som voksen ble hun buktaler, der dukken Ferdie ble oppkalt etter broren.

 

Til slutt

En buktalerskurk, Ventriloquist. Med en dukke Scarface, oppkalt etter den kjente mafiafilmen Scarface (Hawks og Rosson 1932). Her er et av mange eksempler på at populærkulturelle og mytiske temaer blir tatt i bruk for å skape karakterer i Batmanuniverset. Et interessant psykologisk aspekt kommer også frem, der Arnold Wesker så inderlig påstår at han er fullstendig uskyldig, og at det er Scarface som er ansvarlig for all drap. Allikevel tror ikke politiet på ham, og det er han som blir dømt, ikke dukken.

Kilder: Bøker:
Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books


Manning, M. K. (2016) The Batman Character Encyclopedia. New York: DC Comics

Internett:
Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

Sosialarbeideren Leslie Thompkins

Sosialarbeideren Leslie Thompkins

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

Morena Baccarin som en ung Leslie Thompkins, fra TV-serien Gotham (2014-).

Leslie Thompkins ble første gang introdusert i Detective Comics nr. 457 (1976), av forfatter Dennis O’Neil og tegner Dick Giordano.

Slik Leslie Thompkins som oftest blir fremstilt i tegneseriene. Her tar hun vare på en av Gothams vanskeligstilte. (Ill.: Dale Eaglesham)

Hun er omsorgsfull, idealistisk, og en ildsjel av en lege. Hun arbeider ved Crime Alley på østkanten i Gotham. Men det som nå heter Crime Alley, var en gang før i tiden den fasjonable bydelen Park Row. Her bodde det redelige og skikkelige mennesker. Men etter hvert begynte bydelen å forfalle, og tiltrakk seg fattige, husløse og kriminelle. Det var i denne bydelen, at Bruce Wayne så sine egne foreldre bli skutt rett ned. Og etter hvert som kriminaliteten florerte, fikk Park Row kallenavnet Crime Alley.

Som lege var hun kollegaen til Bruce’s far, dr. Thomas Wayne. Det var her hun stiftet bekjentskap med familien Wayne. Og det var dette som førte til at da foreldrene til Bruce ble drept i Crime Alley-strøket, der Bruce satt gråtende på bakken, at hun bestemte seg for å ta ham under vingene.

 

Leslie ønsket å hjelpe butleren Alfred i å oppdra ham, og hun ble nesten en fostermor. Men det må understrekes at det var for det meste Alfred Pennyworth, som sto for oppdragelsen. Med de travle arbeidsdagene som lege, var det bare av og til at hun kunne stikke innom herregården Wayne Manor.

 

Med to tomme hender, og med en glødende interesse for de vanskeligstilte, opprettet Leslie en frivillig klinikk i nettopp Crime Alley. Den ble opprettet i Crime Alley, fordi at det var der de mest vanskeligstilte og fattigste bodde. Klinikken var for rusavhengige og vanskeligstilte, og i tillegg til et legesenter var den også en form for terapiklinikk. Dette var lenge før Obamas helsereform, og USA hadde ikke gratis helseforsikring. Derfor hadde ikke de fattige råd til å betale for seg på sykehus, hva enn problemer eller sykdommer de måtte ha. Men med ildsjeler som dr. Thompkins, som opprettet en gratis, frivillig klinikk for slike grupper mennesker- Da er det i hvert fall noe håp i Gotham.

Blant disse vanskeligstilte pasientene, var også kriminelle. Men ingen av dem turte å gjøre Leslie noe, fordi de da visste at de ville få med Batman å gjøre! For Batman var selv en fast pasient hos henne.

Thompkins var pasifistisk som person, og protesterte stadig mot måten Batman bekjempet kriminelle. Hun mente man måtte hjelpe disse menneskene, og ikke bruke vold mot dem. Allikevel gikk hun med på å behandle Batmans skader.

Bruce Wayne leder den filantropiske stiftelsen The Wayne Foundation. Denne stiftelsen donerer penger til fattige, barnehjem og skoler. Ikke minst donerer den penger til Thompkins klinikk. Men hun er såpass standhaftig og steil at alle pengene skal gå til selveste klinikken, og ønsker derfor ingen personlig lønning eller honorar.

 

Leslie Thompkins hadde et svært avgjørende oppgjør med Batman, i en Graphic Novel kalt Legends of the Dark Knight: Faith (1991). Skrevet av Mike W. Barr og tegnet av Bart Sears. På norsk ble denne utgitt i 1993 med tittelen Batman: Blind tro. Det dreier seg om at en ung, narkoman mann blir skambanket av en narkobande. Batman kommer til unnsetning, hamler opp med banden og bringer offeret til et trygt sted. Dette gjorde såpass inntrykk på den unge mannen, at han etter sykehusoppholdet hos dr. Thompkins, slutter fullstendig med stoff. Sammen med noen andre ungdommer danner han ‘Bat-gjengen’. De har balltre (på engelsk ‘bat’) til å forsvare seg med mot kriminelle. Og ikke minst, sverger lederen for Bat-gjengen hevn over narkobanden- som en gang prøvde å ta livet av ham før Batman kom til unnsetning.

Både Batman og Leslie reagerer på måten denne gjengen overdriver sitt borgervern. Men for første gang får Leslie greie på at Batman, som hun alltid har fordømt, i all hemmelighet var Bruce Wayne. Denne sårbare gutten hun hadde tatt under vingene. Begge avfinner seg med dette, det blir mindre anspent, og det blir mer åpenhet rundt Bruce Waynes visjon for et bedre Gotham.

Her får Leslie, for aller første gang, greie på at det var Bruce Wayne som var Batman. Dette skulle få konsekvenser for deres forhold senere (Ill.: Bart Sears).

 

 

I TV-serien Gotham (2014-) er hun skildret i perioden da Bruce Wayne ble foreldreløs første gang som barn. Og en ung mann, den nyansatte politimannen James Gordon, er hovedpersonen.

Den unge Leslie Thompkins spilles av Morena Baccarin (født 1979), og vi får innblikk i hennes tidlige karriere som lege i Gotham. Hun jobbet blant annet som lege ved Arkham Asylum.

Her, i en samtale mellom politimannen James Gordon og Leslie Thompkins, fra TV-serien Gotham(2014-)

Gotham-serien er planlagt i flere sesonger fremover, og det blir spennende å se utviklingen hennes der.

 

Kilder:

Bøker:
Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books
Internett:
Wikipedia. Engelskspråklig versjon.