Skrevet
av Lars Bendik Klev Furnes
Innledning
The Dark
Knight Returns (Miller 1986), ble en reformasjon i Batmans
tegneseriehistorie. Den skilte seg ut med en svært mørk tone og attpåtil med en
klar politisk retning. Året etterpå kommer Robocop
(Verhoeven 1987), som har mange likheter med dette tegneseriealbumet. Ikke
nok med dette ble Miller hyret som manusforfatter til to senere
Robocop-oppfølgere. Jeg vil i denne artikkelen formidle begge verk, The Dark Knight Returns (Miller 1986),
og Robocop (Verhoeven 1987). Så vil
jeg drøfte likhetene mellom disse to verkene.
Frank
Miller
Frank Miller ble født i Olney,
Maryland, 27. januar 1957. Og allerede tidlig fra barndommen, var han en stor
fan av tegneserier. Han begynte i det små som både tegner og forfatter, og han
fikk blyanttegningene sine rentegnet med tusj, av Klaus Janson. Hans kone Lynn
Varley fargela mange av tegningene hans. I 1986 ble det en reformasjon i
Batmans tegneseriehistorie, med albumet The
Dark Knight Returns. Dette albumet satte i gang en stor bølge med mørkere
tegneseriehelter. Miller har fått æren av å skildre Batmans alderdom i The Dark Knight Returns, mens han
skildrer Batmans unge debut i Year One(1987).
Mens det som skjer i mellom disse to epokene, er overlatt til resten av
Batmanforfatterne.
I 1987, året etter The Dark Knight Returns, kom det en film
som hadde mange likheter med dette albumet, nemlig filmen Robocop (Verhoeven 1987). Og ikke er det nok at det er likheter
der, for Miller ble hyret som manusforfatter til de to videre oppfølgerne.
Miller skrev også manus til Robocop 2 (Kershner 1990) og Robocop 3 (Dekker 1993), men filmene ble
dårlig mottatt, og han likte ikke sluttresultatet. Han mente de hadde blitt
feil regissert. Men Marvels gode mann Steven Grant ønsket å hjelpe Miller, og
det kom derfor en tegneserieversjon av manuset
til disse to filmene (der selve filmene
ble ignorert), kalt Frank Millers Robocop
(2003). Nå var det ingen som kunne klage, og vi fikk sett Robocop slik
Miller ønsket det skulle være.
The Dark Knight Returns (1986)
Utgiver: DC Comics
Utgivelsesdato: 1986
Forfatter og tegner: Frank Miller
Tusj: Klaus Janson
Farger: Lynn Varley
Redaktører: Dick Giardano og
Dennis O’Neil
Handlingen
i The Dark Knight Returns
Et dystopisk og virkelighetsnært
Gotham City, med tydelig 80-tallsstil. Bruce Wayne har i en alder av 55 år
pensjonert seg fra rollen som Batman, og ingen har sett ham på ti år.
Her vanker Wayne rundt i Crime Alley (Ill.:Frank Miller)
Vi får sett kyniske reportere fra
stadige nyhetsinnslag. Og når Wayne etter hvert får greie på at en beryktet
bande, kalt for Mutant Gang, ødelegger ro og orden- da har han fått nok. Han
tar på seg Batmandrakten, og merker på kroppen den fysiske belastningen det er,
etter så mange års pause. Han hamler opp med noen mutantskurker før han
konfronteres med Harvey Dent. En underlig psykiater, Dr. Wolper, behandler både
Joker og Harvey «Two-Face» Dent. Wolper mener disse skurkene er gode mennesker,
og at det i stedet er Batman det er noe galt med. Dent fikk sitt vansirede
ansikt leget av en kirurg, og arrene var ikke å se på det pene ansiktet. Han
ble regnet som friskmeldt og utskrevet fra Arkham. Men med en gang begynte han
å isolere seg, og Batman skjønte noe var galt. For Dent, selv med et leget
ansikt, ønsket å sprenge en bombe i Gotham mot løsepenger. Dette ble forhindret
av Batman.
Batman redder en ung jente i
tenårene, Carrie Kelley, fra noen mutantskurker. Dette ble hun veldig grepet
av, og hun kledde seg ut i et Robinkostyme og spionerte på Batmans aktiviteter
om nettene.
Carrie Kelley, en kvinnelig Robin (Ill.: Frank Miller)
Plutselig kom hun til unnsetning der Batman kom i voldsom slåsskamp
med selveste lederen, Mutant Gang Leader. Hun så hvordan Batman hadde vansker
med å få has på denne kjempen, og det var så vidt Batman slo ham bevisstløs. Og
Kelley klarte å geleide ham bort til en tank-versjon av batmobilen, der de
kjørte vekk, og Batman fikk leget sårene sine av Alfred i flaggermushulen. Han
valgte å ansette henne som en ny Robin.
Batman hadde ikke planer om å gi
seg, og han ønsket fremdeles å vise Gothams kriminelle hva han dugde til.
Derfor oppsøkte han Mutant Gang Leader, og skambanket ham i en gjørmete myr. Og
drepte ham. Og siden resten av bøllegjengen så hvordan lederen hadde tapt,
valgte de i stedet å slutte seg til Batman. De kalte seg nå ‘Sons of Batman’,
og hadde blitt til en borgerverner-liga.
I Det Hvite Hus, diskuterer
Supermann (Clark Kent) og President Ronald Reagan uromomentene i Gotham. Og
videre at det vil være lurt at Supermann setter Batman på plass; Batman bør
helst trekke seg tilbake fra borgervernet i Gotham. For Supermann er nemlig en
agent for regjeringen, og han kjemper også mot russere i Corto Maltese. En
kvinnelig politisjef, Ellen Yindel, har erstattet Jim Gordon, og hun er så
steil at hun vil ha Batman fjernet for godt. Selv om Gordon forgjeves prøver å
forklare at Batman er et godt menneske. Både Yindel og Reagan representerer en
regjering som skal avvikle Batmans borgervern.
Batmans handlinger vekker til og
med oppmerksomheten til Joker. Han blir kraftig forsvart av Dr. Wolper, og at
Joker er såpass frisk at han bør sosialisere seg ute i folkemengden. Joker
smisker seg til å få bli med på et David Letterman-inspirert TV-show der han
virkelig kan få snakke ut om livet sitt. Men på dette showet dreper han både
Wolper og TV-verten, og gasser i hjel hele publikumsmengden med lattergass.
Batman jager Joker inn i et tivoli der de kommer i en heftig slåsskamp, og
Joker slik han alltid er i Batmanuniverset, vil hale ut tiden så mye som mulig:
Batman må for all del leve, men de rundt ham må dø. Han kaller til og med
Batman for ‘my sweet’. Men i denne slåsskampen på tivoliet, tar Joker livet
sitt. Jokers død kan i dette tilfellet forsvares, siden Batmans alderdom (og
tilsynelatende siste dager) skildres.
Den underlige Dr.Wolper er overbevist om at det er Batman det er noe galt med, og ikke Joker. (Ill.:Frank Miller).
Men dette er ikke nok: Russerne
sender av gårde en atomrakett mot USA, og Supermann flyr av gårde opp mot
himmelen for å stoppe den. Men ved et uhell sprenges den i verdensrommet, der
mesteparten av satelittene er. Dette forårsaker er elektromagnetisk puls, som
er en kraftig og kortvarig tilstand. Dette oppstår blant annet i forbindelse
med detonering og testing av kjernefysiske våpen. Fenomenet skader elektronikk
som følge av de meget høye elektriske spenninger. Men det skader i svært liten
grad biologiske vesener eller bygninger. Dette førte til at alt satelittstyrt som
digitale klokker, datamaskiner o.l, men også strøm, ble helt øde i Gotham. Helt
uten strøm, og fullstendig mørkelagt om nettene, har Batman en helt ny
utfordring i Gotham. Det fører til kaos og anarki der fattige plyndrer
matbutikker. Men med Robin og Sons of Gotham, får Batman opprettholdt ro og
orden selv i et mørkelagt Gotham.
Her ødelegger raketten for satelittsystemet over Gotham (Ill.: Frank Miller).
Reagan irriteres av Batmans
standhaftighet, og ber igjen Supermann om å sette ham på plass. Wayne har
samtale med Oliver Queen, som er Green Arrow. Queen mener at en tvekamp må til
mellom Batman, en uortodoks og uavhengig fritenker, og Supermann, en
regjeringslakei som på en uverdig måte lar seg bruke som redskap for
maktpersonen Reagan. Batman vet at han kanskje kan dø, og velger det
skjebnesvangre åstedet Crime Alley, der foreldrene døde. Og han tar en
selvmordspille.
I tvekampen mellom ham og
Supermann har han på seg en Robocop-lignende drakt med forsterkede armer og
bein. Han har vansker med å få has på Supermann og bruker kryptonitt mot ham.
Selv dette overlever Supermann. Tilsynelatende dør Batman midt i slåsskampen,
og Supermann bøyer seg fortvilt og sorgfullt over liket.
Batman er tilsynelatende død. (Ill.:Frank Miller)
Hele verden får vite av media at
Batman i alle år var Bruce Wayne. Alle hemmeligheter rundt Batmans oppdrag og
gjerninger ble brent, og pengene forduftet en eller annen plass. Men Supermann
var såpass rettferdig at han deltok i begravelsen. Der var også Selina Kyle
(Catwoman), som skrek hatefullt mot Clark Kent, men ble roet ned av Gordon. Så
er det også Kent, den eneste med superhørsel, som hører Bruce Waynes
hjertebank. Han forstår at Batman ikke døde allikevel. For han gjenoppsto, i
flaggermushulen sammen med Carrie Kelley og Sons of Batman. Der har han ennå
planer om å gjøre Gotham til et bedre sted å leve.
Millers
visjon for Batman
Tidlig på 80-tallet hadde Dick
Giardano, som daværende redaktør for DC Comics’ Batmanavdeling, en samtale med
Miller om et slikt fremtidig prosjekt om en aldrende Batman.
Supermann-forfatter og tegner John Byrne, foreslo en kvinnelig utgave av Robin.
Miller ble forsinket i forhold til Giardanos krav om tidsfrister, men det var
dette Miller trengte for å lage et så omfattende album. Millers kone, Lynn
Varley, tok i bruk en fargelegging som var ganske uvanlig på den tiden, nemlig
akvarellmaling. Dette albumet ble en reformasjon, siden det var et av de første
såkalte Graphic Novels, og siden
Batman ble skildret på en såpass dyp, mørk og fabulerende måte. Noen kritikere
reagerte på at Batman faktisk drepte folk i dette albumet, men det ble forsvart
med at han gjorde det i de tidligste Bob Kane-fortellingene på 40-tallet som
enda ikke hadde blitt berørt av sensursystemet Comics Code Authority. I dag er
dette systemet avviklet, og drepte folk i tegneserier er noe folk ikke lenger
bryr seg om. Allikevel har ikke Batman lov til å drepe, og i hvert fall ikke
lov til å vise seg med revolver. Dette er som hogget i sten. Men kanskje var
drap i Millers Batman en hyllest til de aller første bladene fra Bob Kane?
Et annet viktig aspekt er
politikken. Miller likte åpenbart ikke Ronald Reagan, dette kommer klart frem i
albumet. Batman er en såkalt maverick,
en uortodoks og uavhengig fritenker. Supermann er en lakei som på en uverdig måte lar seg bruke som redskap for
maktpersonen Reagan. Og noe enda mer interessant: Likheten mellom Batman og
Robocop…
Robocop (1987)
Regissør: Paul Verhoeven
Produsent: Arne Schmidt
Filmselskap: Orion
Manus: Edward Neumeier og Michael
Miner
Filmfotograf: Jost Vacano
Skuespillere:
Peter Weller: Alex Murphy/Robocop
Nancy Allen: Anne Lewis
Ronny Cox: Senior OCP President
Dick Jones
Dan O’Herlihy: OCP Chairman ‘The
Old Man’
Miguel Ferrer: Bob Morton
Kurtwood Smith: Clarence
Boddicker
Handling
i Robocop
I nær fremtid er Detroit i ferd
med å kollapse av finanskrise og alvorlig kriminalitet. Kyniske nyhetsinnslag
på TV dukker stadig opp. Borgermesteren setter i gang en avtale med den private
bedriften Omni Consumer Products (OCP), ledet av den Ronald Reagan-inspirerte
styreformannen alle kaller for ‘The Old Man’. Det blir med dette et privatisert
kommunestyre i Detroit, der OCP også eier politiet. Det blir forbudt for
politiet å streike i Detroit, etter ordre fra OCP. Dette gjør hele politistaben
(unntatt politisjefen) rasende. Snakket om politistreik er et stort tema for
filmen. Og av den grunn trenger OCP en politirobot som ikke tenker på slike
ting som streik og fagforeninger etc. OCP har en plan om å skape et helt nytt
Detroit: Delta City.
OCP Senior President Dick Jones
ønsker å erstatte hele politistaben med sin haltende robot ED 209. Som ved
aller første demonstrasjon dreper en forretningsmann ved et uhell. Dette gir
konkurrenten Bob Morton en utmerket fordel: Han pitcher ideen om sitt
Robocop-prosjekt for styreformannen ‘The Old Man’. Som sier at «vi trenger et
friskt perspektiv, legg frem en full presentasjon om tyve minutter». Morton
vinner over en forbannet Jones- Robocop
skal erstatte politiet, og ikke ED 209.
Men de trenger en død politimann
til å inngå i Robocop-cyborgen. Dette blir den stakkars Alex Murphy, som ble
plaffet i hjel av gjengen til gangsterbossen Clarence Boddicker. Murphy blir
gjenopplivet i cyborg-maskinen Robocop, og han skaper frykt hos de kriminelle.
Men på grunn av slurv i OCP, har de ikke klart å slette hukommelsen til Murphy.
De trodde i hvert fall de hadde klart det. Robocop begynner å få flashbacks til
da han ble drept av gjengen til Boddicker, og han klarer å spore opp hjemmet
der Murphy en gang bodde før. Han går inn i det tomme huset lagt ut for salg,
og får flashbacks til alle de lykkelige stundene han hadde med kone og sønn.
Med et brennende hat mot de som en gang drepte ham, oppsøker han Clarence
Boddicker. Men dette er ikke nok, for den korrupte forretningsmannen Dick Jones
styrer i all hemmelighet Boddicker.
Robocop er 50 prosent maskin, 50
prosent menneske, men 100 prosent purk. Ingen kriminelle skal slippe unna så
lenge Robocop er i byen.
Historikk
og tolkningsmuligheter
Ideen til dette filmprosjektet
kom fra den svært unge Edward Neumeier, som hadde sett filmen Blade Runner (Scott 1982). Han ønsket å
lage en lignende film, men med vrien om en politirobot som hovedperson. Han
fikk hjelp av Michael Miner, en del år eldre, som hadde en idé om at en
politimann hadde blitt drept og så gjenoppstått som robot. Sammen skrev de
manus, og ble møtt positivt av produsent Arne Schmidt. Mange regissører takket
nei, til og med Paul Verhoeven. Men redningen ble hans kone, som hadde sett
over manuset, og sa at det ikke var Shakespeare, men en fortelling med flere
undertekster enn det ser ut som. Verhoeven bestemte seg for å prøve, og han
rådførte seg med opphavsmannen Neumeier for å bli enige om hvilken retning
filmen burde ta. Resultatet ble en perle av en film. Verhoeven ønsket å fremheve
de kristne undertekstene han fant i manuset, og han så en likhet med Fritz
Langs ganske så tidlige science fiction-film Metropolis (1927). Verhoeven kom med forslaget til designerne om at
Robocop burde ha en glorie-lignende bøyle ved bakhodet slik som roboten i Metropolis (Lang 1927).
Frank Miller ble etter denne
voldsomme suksessen med Robocop, hyret som manusforfatter til Robocop 2 (Kershner 1990) og Robocop 3 (Dekker 1993). Men filmene var
katastrofalt dårlige og ble slaktet av kritikere og fans. Miller var selv svært
misfornøyd med sluttresultatet, og har frarådet filmfolk å kun skrive manus. Dette fordi at en manusforfatter aldri vil få
full makt over filmens resultat, hva gjelder skuespillere, kulisser,
spesialeffekter, kostymer, musikk osv. Det er regissøren, og for det meste kun
hovedprodusenten, som sitter på all makt, og kan styre hele prosjektet. Derfor
var Miller såpass standhaftig og steil, at hans elskede tegneserie Sin City, som ble til film- skulle være
regissert av ham selv. Med jernhånd. Og Miller fikk det som han ville.
Riktignok hadde filmen Sin City
(2005) Robert Rodrigues som medregissør, men Miller var hovedregissør der han hadde all makt og alltid det siste ordet.
Robocop er en
film med mange undertekster, og ikke minst bruker den Campbells mytiske
fortellerstruktur, med nærmere bestemt kristen symbolikk. Den kristne
symbolikken kan sees slik: Murphy ble skutt i hånden, noe som har likhet med at
Jesus hadde sår på hendene. Den kvinnelige assistenten Lewis bevitnet denne
døden til Murphy, noe som har likhet med Maria Magdalena som så Jesus dø på
korset. Murphy gjenoppsto som Robocop, der han sto opp fra de døde. Jesus
gjenoppsto også fra de døde. Mot slutten går Robocop over en elv/myr slik som
Jesus gikk på vannet. Når Robocop tar av seg hjelmen, har han en glorielignende
bøyle ved bakhodet slik som roboten i Metropolis
(Lang 1927)
Den er også en kraftig kritikk
mot det politiske systemet som var på 80-tallet, med Ronald Reagan. Politiet
som i filmen ikke får lov til å streike, er en klar hentydning til at Reagan
hadde gitt over tusen flyplassansatte avskjedigelse fordi de hadde våget å
streike. Reagan kom med en privatiseringsbølge som også vennen Margareth
Thatcher slo over Europa. Derfor blir det, i filmen, lekt med ideen om et
privatisert kommunestyre i Detroit. I dag kan kanskje noe slikt bli realisert,
fordi Detroit er blitt til en spøkelsesby: Så å si alle fabrikker er nedlagt,
råtne hus blir tent fyr på av bøller, folk flytter stadig vekk derfra. Dermed
kan vi si at fremtidsspådommen i filmen fikk rett den dag i dag.
Og til sist er det et
filmprosjekt som ble reddet av geniet Paul Verhoeven. Det at en hollandsk
regissør ser det amerikanske samfunnet som en utenifra, blir kommentert av ham
selv slik: «Jeg elsker det ikke, og jeg fordømmer det heller ikke. Men jeg rett
og slett betrakter det»(Gjengitt fra making of-dokumentaren, fra
Bluray-utgivelsen).
Likheter
mellom Robocop (Verhoeven 1987), og The Dark Knight Returns (Miller 1986)
Jeg skal nå se på de likhetene
som er i både Robocop og The Dark Knight Returns.
1.Reagan-eraen.
I The Dark Knight Returns: Gotham
må forholde seg til Ronald Reagans ordre fra høyeste hold, til og med det katastrofale
da Supermann må stoppe en russisk atomrakett i å treffe USA. Derimot
eksploderer den i verdensrommet og ødelegger (kortvarig, heldigvis) noen satelittsystem
slik at Gotham er helt uten strøm, de digitale klokkene virker ikke, osv.
I Robocop nevnes Star Wars-programmet som gikk galt, da maskinen
bombet et sydlig land. Star Wars-programmet var en plan fra Reagan om at
satelittbaser ute i verdensrommet skulle bombe i stykker fiendtlige,
utenlandske atomraketter som kunne bli fyrt av mot USA.
2.Nyhetsinnslagene er ganske så påfallende like, i begge verk. Hele tiden er det kyniske reportere som skal formidle
mer eller mindre sensasjonspregede nyheter.
De kyniske reporterne fra Robocop (Verhoeven 1987)
3.Robocop har samme briller på
øyepartiet i masken som Gothams Mutant Gangs solbriller.
Hentet fra animasjonsfilmen basert på Millers verk(Oliva 2012)
4.Når Batman slåss mot Mutant
Gang Leader for siste gang, er dette i en gjørme. Dette har likheter med
Robocop-filmen, i finalen mellom Clarence og Murphy, som også er i gjørmen.
5.Når Batman slåss mot Supermann
har han på seg en drakt lik Robocop.
6. I Robocop: Robocop står overfor en forhenværende borgermester det har
rablet for. Denne galningen har tatt ny borgermester som gissel, og truer ham
med maskinpistol utfor et vindu, til skrekk og gru for folkemengden som ser på.
Robocop tar seg inn i bygningen, slår på gjennomsiktig termografsyn, og knuser
seg gjennom veggen. Der griper han fatt i galningen og slår ham så hardt at han
blir knust ut av vinduet og ramler ned mot bakken. Akkurat på samme måte gjør
Batman, han knuser seg også gjennom en vegg for å ta barnekidnappere fra Mutang
Gang.
I The Dark Knight Returns er det en representant for kongressen som
tar livet sitt ved å hoppe utfor en skyskraper. Han hadde før dette fått et
serum av en som jobbet for Joker. Dette fordi at Joker ville forhindre denne
kongressmannen fra å forhandle med russerne.
7.Robocop får flashbacks fra da
Clarence-gjengen drepte ham før han ble cyborg, da Clarence retter pistolen mot
ham. Det samme får Bruce Wayne (foreldrenes død) før han er i ferd med å ta opp
igjen karrieren som Batman.
8. Alex Murphy ble drept av
Boddickers gjeng i den forlatte stålfabrikken. Det var også her hvor Robocop,
nær døden, hamlet opp med Boddicker.
Bruce Wayne opplevde å se
foreldrene bli drept i strøket Crime Alley. Det var nettopp i Crime Alley at
Batman, nær døden, hamlet opp med Supermann.
9.Batmans kvinnelige disippel er
Carrie Kelley som Robin, mens Robocops kvinnelige disippel er Lewis. Begge har
de Maria Magdalena-funksjonen slik: Lewis vitnet at Murphy ble skutt av
gjengen. Mens Kelley vitnet at Batman ble skambanket av Mutant Gang Leader.
10. Kristen symbolikk er slik:
Begge verk har Maria Magdalena-funksjon, begge helter blir skadet for så å
gjenoppstå. Robocop får sår i hånden av Clarences hagle, mens Mutant Gang
Leader nesten brekker armen på Batman. Robocop får derfor to nye mekaniske
armer, mens Batman etter konfrontasjonen med Mutant Gang Leader får en mekanisk
exo-skeleton på armen sin for å styrke den sårede armen. Når Robocop tar av seg
masken har han en bøyle på bakhodet som er en slags glorie. Både Batman og
Robocop er «den utvalgte» som myndighetene og nyhetsmediene sår tvil om.
Avslutningsvis
Jeg har i denne artikkelen
drøftet sammenhengen og eventuelle likheter mellom Robocop (Verhoeven 1987), og The
Dark Knight Returns (Miller 1986). Konklusjonen kan se det som at det
faktisk er mange likheter, og at det overhodet ikke var tilfeldig at Miller ble
hyret som manusforfatter til to senere Robocop-oppfølgere. Både Robocop og
Batman har klare holdninger hva angår rett og galt, og de har noe lignende
drakt. Det er ganske vanlig at filmer og tegneserier tar i bruk Campbells
mytiske fortellerstruktur, derav kristen symbolikk. Og et brennaktuelt tema på
denne tiden var kald krig og Reagan-eraen. Vi kan med dette si at det faktisk var likheter mellom begge verk,
selv om det også alltid vil være ulikheter.