Den kvinnelige skurken Poison Ivy

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

Hennes aller, aller første opptreden, i Batman nr. 181 (1966) (Ill.:Carmine Infantino)

Tegneserieskapernes visjon

Poison Ivy, den kvinnelige skurken som hadde en manisk interesse for alt av planter. Hun ble introdusert for aller første gang i Batman nr. 181 (1966), av forfatteren Robert Kanigher og tegnerne Sheldon Moldoff og Carmine Infantino. I Norge, lenge før amerikaniseringen av tegneserienavnene på 90-tallet, het hun Giftige Eføy. Og der er noe svært interessant: Hennes navn er hentet fra planten «Giftsumak» / «Giftige Eføy», på engelsk heter den nettopp «Poison Ivy». Slike planter er skadelige og giftige.  Kan dette være et hint til at hun er like farlig og giftig, som den planten hun er oppkalt etter?

På denne tiden, midten av sekstitallet, var det en stor fremadstormende feminisme og kvinnefrigjøring. Ikke minst var Poison Ivy en gjenspeiling av hippier, derav miljøaktivister. Men hun er like aktuell i dag, med tanke på de aktivistene som kjemper mot global oppvarming.  Men slik det er i alle sammenhenger, så finnes det både gode og onde folk i en aktivisme eller folkebevegelse, slik som naturelskeren Poison Ivy er en gjenspeiling av.

 

Karakteren Poison Ivy

Slik det startet, i Pre Crisis-eraen (fra 40-tallet til 1986, der mange av karakterene ikke hadde skikkelige bakgrunnshistorier, samt alternative tidslinjer), nærmere bestemt 1966: Lillian Rose var en botanikkstudent som hadde en affære med sin professor, Marc LeGrand. Allerede her hadde ikke denne kvinnen helt rent mel i posen, for hun hjalp ham med å stjele en gjenstand fra et museum i Seattle. Denne museumsgjenstanden hadde sjeldne urter- noe den sleipe LeGrand utnyttet. Han ville kvitte seg med alle bevis, og da måtte han drepe Rose- med urtene. Men Rose var ikke død! Omsider våknet hun, og hadde blitt immun mot naturlige giftstoffer. Hennes nye navn ble Pamela Isley, og hun kledde seg i en grønn tricot, med en del grønne blader som dekorasjon. Plantegift var hennes våpen mot de som sto i veien for henne.

Slik Poison Ivy fremstilles i dag. (Ill.: Jim Lee)

Så, til Crisis on Infinite Earths i 1986-1987. Her får vi en skikkelig bakgrunnshistorie. Hennes navn hadde alltid vært Pamela Lillian Isley. Hun studerte biokjemi og hadde Jason Woodrue som professor. Han var en kjeltring fra en annen dimensjon- han klarte å forvandle seg til et ‘tre-menneske’ kalt ‘Floronic Man’. Fordi Pamela var veldig naiv og lettpåvirkelig, overtalte professor Woodrue henne til å delta i et eksperiment. Hun tok skade av det, de kjemiske prosessene i kroppen hennes ble fullstendig endret. Videre gjorde det henne immun mot all slags gift, og det presset henne til randen av galskap: Alle planter var ‘barna hennes’ og de skulle bevares for enhver pris. For å oppnå dette, måtte de folkene som forurenset- dø. Hun hater alle de magnatene og forretningsmennene som driver innen olje og gass. Dette fordi at hun ser på planter, og all natur i verden, som mye viktigere enn mennesker.

En karakteristikk ved henne, er at hennes hudfarge kan endres fra normal til grønnfarget. Hvilket er en uforklarlig pigmentprosess som oppstår når hun omgis planter. Men det er særlig to karakteristikker ved henne som gjør henne meget farlig:

1. Poison Ivy har evnen til å få planter, særlig klatreplanter, til å bevege på seg. Da kan disse bevegelige klatreplantene binde fast fiendene hennes.

2. Hun har også giftstoffer i leppene, noe hun utnytter grovt: Hun forfører menn (de hun ikke liker), og kysser dem- så de dør!

Av disse to grunnene er hun helt klart sinnsyk, og må fengsles i Arkham Asylum. Men det er også noe godt i henne, og da kan det trekkes frem en episode da Gotham var rammet av et jordskjelv: Hun utnyttet Robinson Park, der det var så mange ulike planter. Av de foreldreløse barna som ikke hadde noe hjem, var hun så sjenerøs- at hun lagde parken som sitt eget, lille tropiske paradis for disse barna. Og pøbler ble jagd ut. Hun lærte barna viktigheten av naturen og plantene, og at slikt måtte respekteres. Batman lot henne få holde på med akkurat DET, og lot det passere. En annen positiv side ved Poison Ivy, er hennes trofaste vennskap med Harley Quinn. Også fordi disse to kvinnene har vært i samme situasjon hva angår menn: Harley blir mishandlet av Jokeren, mens Poison Ivy ble mishandlet av professor Woodrue. Selv om dette vennskapet er stabilt, har Poison Ivy noe dårlig samarbeidsevne med andre skurker, og trives best i eget selskap med sine planter.

 

Til slutt

Hun var en gjenspeiling av den fremadstormende hippiebevegelsen, nærmere bestemt miljøaktivister. Slike miljøaktivister ville minimere (kanskje også fjerne?) all forurensing og kutting av skog. Men slike miljøaktivister har vi ikke minst også i dag, der hete debatter dreier seg rundt global oppvarming og kutting av regnskog. Der mektige oljemagnater går dem imot og tviholder på bensindrevne biler, mens motstanderne av dem vil ha en verden med elektriske biler. Nettopp fordi naturen blir ødelagt av oljebasert forurensning. Å være miljøbevisst er avgjørende og gunstig for verdens fremtid, og miljøaktivister er helst godhjertede mennesker.

Dessverre finnes det ondsinnede miljøaktivister slik som Poison Ivy. Hun er ondsinnet fordi hun dreper folk for å kjempe for naturens fremtid- og slikt skal Batman stoppe.

 

Harley Quinn og Poison Ivy er gode venninner. Fra Batman- The Animated Series (Warner, 1992-1995)

Kilder:

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

        

Mr. Freeze

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

Hans aller, aller første opptreden, i Batman nr. 121 (1959). (Ill.:Curt Swan)

 Mr. Freeze er en kjent og karakteristisk skurk i Batmans univers, og som så mange andre av dem, har også han en vond fortid- slik at man kan få sympati for ham. Hans navn er Victor Fries, og tåler ikke varmegrader. Derfor går han i en kuldedrakt, og hans våpen er et gevær som skyter kuldevæske som fryser ned folk. En interessant kuriositet er at vitenskapelige karakteristikker brukes om denne karakteren: Kryogenikk er læren om kuldegrader og ulike kjølemetoder. Dette er Victors spesialitet, han var nemlig en professor i kryogenikk. Han fryser ned sine fiender, og det spekuleres i fortellingene om folk virkelig kan fryses ned, for så å gjenoppstå mange år senere- uten tegn på aldring.

Tegneserieskapernes visjon

Hans opprinnelige navn var Dr. Schimmel, og het først Mr. Zero (åpenbart fordi han ikke tålte varmegrader, og måtte ha det kaldt- under null grader). Mr. Zero ble introdusert for aller første gang i Batman nr. 121 (1959).  Samlet sett er skaperne av hans karakter Bob Kane, David Wood, Sheldon Moldoff og Logan Sowadski.

Men han ble siden ‘gjenskapt’ til Victor Fries alias Mr. Freeze, i Detective Comics nr.373 (1968). Og han fikk ikke sin skikkelige bakgrunnshistorie før i 1992, der Paul Dini skrev manus til en tegnefilm-episode kalt Heart of Ice (Bruce Timm, 1992). Dette var en mørk og alvorlig Batman-tegnefilmserie for barn, og episoden var regissert av Bruce Timm. Her får vi vite at motivet til Mr. Freeze sine forbrytelser, er at han vil kurere sin sengeliggende, syke kone. Mer om dette senere.

 

 

Karakteren Mr. Freeze

Her er han i aksjon med sitt kjente gevær. Fra Heart of Ice (Bruce Timm, 1992)

Mr. Zero var en skurk uten noen klar agenda, og han ville helst fryse ned folk som sto i veien for hans pengestjeling. Han fryste ned bankhvelv med sitt gevær, for så å brekke dem opp (Dette er mulig hvis man fryser i hjel gjenstander, men i tegneseriene er dette ofte overdrevet).

Da han ble gjenskapt som Mr. Freeze i 1968, ble han mer raffinert. Men det var etter Paul Dinis fortelling, Heart of Ice fra 1992, at vi fikk en skikkelig bakgrunnshistorie- dette har vært i ulike former, men mønsteret ligger der: Victor Fries ble mobbet som barn, og følte seg annerledes enn de andre. Han hadde en lek der han fryste ned små dyr, og oppbevarte dem fryst over lang tid. Slik at han håpefullt ventet på om de overlevde, i tint tilstand. Foreldrene var lei av hans merkelige adferd, og sendte ham på en kostskole. Der følte han seg enda mer ensom. Han ble i voksen alder professor innen kryogenikk. Han hadde virkelig funnet kvinnen i sitt liv, Nora. De giftet seg, men kort tid etterpå ble hun alvorlig syk. Hun lå i en slags komalignende tilstand i sengen, og legene kunne ikke kurere henne.

Victor gjorde alt som sto i sin makt for å kurere henne. Han tok jobb i et forskningssenter, ledet av den lunefulle sjefen Ferris Boyle. Men desperat som Victor var, så utnyttet han verktøyene der til egne behov- å kurere sin kone. Han lagde en kroppsbeholder med kryogenisk kjølevæske som han senket Nora ned i. Selv om dette var i et skjermet lokale, ble det oppdaget av sjefen Boyle. Hvilket gjorde ham rasende- dette var utenom Victors stillingsinstruks, og attpåtil hadde mye av budsjettet blitt brukt. Boyle stengte av strømtilgangen til Noras beholder, hvilket gjorde Victor rasende- de to kom i heftig håndgemeng. Men Victor ramlet ned i en frysevæske-tank. Boyle kunne forsvare seg til politiet, og si at det var drap i selvforsvar. Men Victor var ikke død! Dessverre hadde kroppen hans tatt skade, og han tålte ikke varmegrader lengre. Han lagde seg sin egen kuldedrakt slik at han konstant var i kuldegrader. Og han sverget hevn: Nå skulle han gjøre slutt på folk med sitt fryse-gevær. Og Boyle skulle tas. Men idet han nærmet seg Boyle, kom Batman til unnsetning- for å forsvare Boyle. Victor skjøt mot Batman, som steppet unna. Og det var i stedet Nora som ble rammet av kuldestrålen. Såpass kraftig styrke, at Nora tilsynelatende ble drept av det. Nå var det ikke bare Boyle som skulle tas: Hele Gotham City og ikke minst Batman. Victor kom stadig i konflikt med Batman, fordi han kunne finne på å stjele penger som kunne brukes til å finansiere en kur til Nora. Men Batman klarte å se at han innerst inne var et godt menneske. Da Fries skulle fengsles i Arkham, måtte han selvsagt være uten sin robot-aktige kuldedrakt. Og hans fengselscelle måtte være iskald for at han skulle holdes i live. Og han kunne gjerne rømme derfra.

Det er en slik drakt Victor må ha på seg, for å overleve.

Men Victor var fortsatt desperat etter å få Nora i live. Ra’s al Ghul har to døtre, Talia og Nyssa Raatko. Sistnevnte kvinne fristet med å gjenopplive Nora, i The Lazarus Pit.  Dette er en grønn, livgivende væske som alltid ga liv til en døende Ra’s al Ghul- derfor skal han ha levd i over seks hundre år. Nyssa Raatko senket Nora ned i denne livgivende væsken- Og: Nora våknet!

Men det var nok en bieffekt ved dette: Nora ble det motsatte av slik hun var før: Fra å være en nedfryst kvinne, ble hun nå til en ild-kvinne, som kunne skyte ut flammer fra sine hender. Dette var det stikk motsatte av hva Victor kunne leve med. Nora var helt rabiat, og Victor fryste henne ned med sitt gevær. Victor forble en trist og innesluttet person.

 
 
 
Til slutt

Mr. Freeze ble ikke bare en tilfeldig skurk, fordi han var ganske sammensatt og kompleks. Vitenskapelige sci-fi-karakteristikker som kryogeniske problemstillinger, samt at han ikke er direkte ond. Han er ikke ute etter å drepe folk eller å spre uhygge. Han har et klart motiv- å kurere sin syke kone. Men han har havnet på den kriminelle løpebane, for å finne ulike måter å hjelpe sin kone på. Victor Fries fikk det visst aldri til, det å få tilbake sin største kjærlighet- Nora, som han gjorde alt for.

Her er han i fengselet. Det var slik han drømte og fabulerte om å få Nora tilbake i live. Fra episoden Heart of Ice (Bruce Timm, 1992)

Kilder

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

Tv-serie:

Heart of Ice (Bruce Timm, 1992) Batman- The Animated Series (1992-1995). Warner.