Batman

Batman
Batman art

onsdag 7. desember 2016

Den kvinnelige skurken Poison Ivy

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes


Hennes aller, aller første opptreden, i Batman nr. 181 (1966) (Ill.:Carmine Infantino)

Tegneserieskapernes visjon

Poison Ivy, den kvinnelige skurken som hadde en manisk interesse for alt av planter. Hun ble introdusert for aller første gang i Batman nr. 181 (1966), av forfatteren Robert Kanigher og tegnerne Sheldon Moldoff og Carmine Infantino. I Norge, lenge før amerikaniseringen av tegneserienavnene på 90-tallet, het hun Giftige Eføy. Og der er noe svært interessant: Hennes navn er hentet fra planten «Giftsumak» / «Giftige Eføy», på engelsk heter den nettopp «Poison Ivy». Slike planter er skadelige og giftige.  Kan dette være et hint til at hun er like farlig og giftig, som den planten hun er oppkalt etter?

På denne tiden, midten av sekstitallet, var det en stor fremadstormende feminisme og kvinnefrigjøring. Ikke minst var Poison Ivy en gjenspeiling av hippier, derav miljøaktivister. Men hun er like aktuell i dag, med tanke på de aktivistene som kjemper mot global oppvarming.  Men slik det er i alle sammenhenger, så finnes det både gode og onde folk i en aktivisme eller folkebevegelse, slik som naturelskeren Poison Ivy er en gjenspeiling av.

 

Karakteren Poison Ivy

Slik det startet, i Pre Crisis-eraen (fra 40-tallet til 1986, der mange av karakterene ikke hadde skikkelige bakgrunnshistorier, samt alternative tidslinjer), nærmere bestemt 1966: Lillian Rose var en botanikkstudent som hadde en affære med sin professor, Marc LeGrand. Allerede her hadde ikke denne kvinnen helt rent mel i posen, for hun hjalp ham med å stjele en gjenstand fra et museum i Seattle. Denne museumsgjenstanden hadde sjeldne urter- noe den sleipe LeGrand utnyttet. Han ville kvitte seg med alle bevis, og da måtte han drepe Rose- med urtene. Men Rose var ikke død! Omsider våknet hun, og hadde blitt immun mot naturlige giftstoffer. Hennes nye navn ble Pamela Isley, og hun kledde seg i en grønn tricot, med en del grønne blader som dekorasjon. Plantegift var hennes våpen mot de som sto i veien for henne.
Slik Poison Ivy fremstilles i dag. (Ill.: Jim Lee)

Så, til Crisis on Infinite Earths i 1986-1987. Her får vi en skikkelig bakgrunnshistorie. Hennes navn hadde alltid vært Pamela Lillian Isley. Hun studerte biokjemi og hadde Jason Woodrue som professor. Han var en kjeltring fra en annen dimensjon- han klarte å forvandle seg til et ‘tre-menneske’ kalt ‘Floronic Man’. Fordi Pamela var veldig naiv og lettpåvirkelig, overtalte professor Woodrue henne til å delta i et eksperiment. Hun tok skade av det, de kjemiske prosessene i kroppen hennes ble fullstendig endret. Videre gjorde det henne immun mot all slags gift, og det presset henne til randen av galskap: Alle planter var ‘barna hennes’ og de skulle bevares for enhver pris. For å oppnå dette, måtte de folkene som forurenset- dø. Hun hater alle de magnatene og forretningsmennene som driver innen olje og gass. Dette fordi at hun ser på planter, og all natur i verden, som mye viktigere enn mennesker.

En karakteristikk ved henne, er at hennes hudfarge kan endres fra normal til grønnfarget. Hvilket er en uforklarlig pigmentprosess som oppstår når hun omgis planter. Men det er særlig to karakteristikker ved henne som gjør henne meget farlig:

1. Poison Ivy har evnen til å få planter, særlig klatreplanter, til å bevege på seg. Da kan disse bevegelige klatreplantene binde fast fiendene hennes.

2. Hun har også giftstoffer i leppene, noe hun utnytter grovt: Hun forfører menn (de hun ikke liker), og kysser dem- så de dør!

Av disse to grunnene er hun helt klart sinnsyk, og må fengsles i Arkham Asylum. Men det er også noe godt i henne, og da kan det trekkes frem en episode da Gotham var rammet av et jordskjelv: Hun utnyttet Robinson Park, der det var så mange ulike planter. Av de foreldreløse barna som ikke hadde noe hjem, var hun så sjenerøs- at hun lagde parken som sitt eget, lille tropiske paradis for disse barna. Og pøbler ble jagd ut. Hun lærte barna viktigheten av naturen og plantene, og at slikt måtte respekteres. Batman lot henne få holde på med akkurat DET, og lot det passere. En annen positiv side ved Poison Ivy, er hennes trofaste vennskap med Harley Quinn. Også fordi disse to kvinnene har vært i samme situasjon hva angår menn: Harley blir mishandlet av Jokeren, mens Poison Ivy ble mishandlet av professor Woodrue. Selv om dette vennskapet er stabilt, har Poison Ivy noe dårlig samarbeidsevne med andre skurker, og trives best i eget selskap med sine planter.

 

Til slutt

Hun var en gjenspeiling av den fremadstormende hippiebevegelsen, nærmere bestemt miljøaktivister. Slike miljøaktivister ville minimere (kanskje også fjerne?) all forurensing og kutting av skog. Men slike miljøaktivister har vi ikke minst også i dag, der hete debatter dreier seg rundt global oppvarming og kutting av regnskog. Der mektige oljemagnater går dem imot og tviholder på bensindrevne biler, mens motstanderne av dem vil ha en verden med elektriske biler. Nettopp fordi naturen blir ødelagt av oljebasert forurensning. Å være miljøbevisst er avgjørende og gunstig for verdens fremtid, og miljøaktivister er helst godhjertede mennesker.

Dessverre finnes det ondsinnede miljøaktivister slik som Poison Ivy. Hun er ondsinnet fordi hun dreper folk for å kjempe for naturens fremtid- og slikt skal Batman stoppe.

 
Harley Quinn og Poison Ivy er gode venninner. Fra Batman- The Animated Series (Warner, 1992-1995)

Kilder:

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.