Batwomans vei videre

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

Endelig kom Batwoman i DC’s nye storsatsning Rebirth. Denne tegneserieboken samler de seks første numrene der Batwoman igjen fikk sitt eget blad. Og hun er fremdeles på offensiven, i denne hardtslående Rebirth-utgivelsen.

Batwoman stammer helt tilbake til 1956 der hennes alter ego var Kathy Kane, men den røffe og lesbiske Kate Kane kom først i 2006, og det er sistnevnte som DC har valgt å satse på. For å lære mer om Batwomans historie, les Serienetts artikkel som jeg skrev, fra 8.februar 2017, om Batwomans historie opp gjennom tidene.

«Batwoman: The Many Arms of Death» handler om at Kate tilbrakte en tidlig periode av sitt voksne liv i et kvinnelig samfunn på den maltesiske øyen Coryana. Dette for å finne seg selv og meningen med livet (Det er Rebirth som har tilføyd denne bakgrunnen). Her er det referanser til Alice i Eventyrland, og skildringen av kvinnesamfunnet har enkelte karakteristikker á la øyen Lésvos.

Der ble Kate tatt vare på av kvinnen Safiyah, lederen av det lille øy-samfunnet. Men der oppsto det dessverre gnisninger, for kvinnen Tahani følte at Kate ble for mye favorisert. Omsider forlot Kate øyen, men Tahani hadde fremdeles et horn i siden til henne.

Tilbake til Kate som Batwoman: Coryana har nå fått et frynsete rykte, og et terrornettverk kalt «The Many Arms of Death» har onde planer for øyen, men det hintes til at denne gruppen kommer tilbake i senere volumer, der de planlegger større terrorangrep også utenfor Malta. Men så kommer Tahani fra Kates opphold på øyen, og Tahani er blitt til leiemorderen Knife (mistenkelig lik Marvels Blade, bare med forskjellen som en kvinnelig dobbeltgjenger). Knife har fremdeles noe uoppgjort med Kate, og det blir enda verre nå som hun er medlem av terrorgruppen. Dette med skumle konsekvenser.

Nå er Tahani blitt til leiemorderen Knife. Merk likheten med Marvels Blade.

Disse fortellingene som er samlet i denne boken, er et samarbeid mellom forfatterne Marguerite Bennett og James Tynion IV. Marguerite Bennett, født i 1988, er et ungt og lovende talent i tegneseriebransjen, med utgivelser både fra Marvel og DC. Hun har nemlig utmerket seg markant.

James Tynion IV, født 1987, er også et ungt og lovende talent som i det siste har skrevet en god del Batmanutgivelser i Rebirth.

Det er vanlig at flere tegnere kan bidra i ett og samme album, slik som tilfellet i denne anmeldte utgivelsen. Og med tanke på illustrasjonsteknikk, er det veldig vanlig at de retrospektive fortellingene er tegnet og fargelagt eksperimentelt, mens nåtidsfortellingene er illustrert nokså vanlig. I det retrospektive kapittelet «The Lady of the Island» tegnet og fargelagt av Stephanie Hans, der Kate skulle finne seg selv på den maltesiske øyen, er det fargelagt prisverdig: Fargeleggingen er kontrastfylt, på samme tid er de blågrønne og skinnende, klare fargeklangene med på å forsterke stemningen av en noe psykedelisk karakter. Dette er en fryd å se på.

Her er det en illustrasjonsteknikk av Stephanie Hans som er drømmende, på grensen til psykedelisk i uttrykksmåte.

Det er ikke så mye som har forandret seg siden New 52. DC ønsker å bevare denne røffe, standhaftige Kate Kane og videreføre henne i Rebirth. Allikevel har Kate gradvis myknet opp: I New 52 kunne hun være veldig kald og reservert, mens hun i Rebirth er mer utadvendt.

Å gi Kate en kvinnelig butler og støttespiller er også nytt, for før dette var det hennes militærpappa Jacob Kane som hadde denne funksjonen. Kate har i Rebirth sin egen lille Batcave inne i en stor yacht, som sirkler rundt de maltesiske øyene. Der har hun en kvinnelig butler ved navn Julia Pennyworth. Også den obligatoriske bistanden via radio/video mens Batwoman slåss. Men denne kvinnelige butleren finner seg ikke i hva som helst, og hun bemerker ofte at Kate skylder henne en god del drinker og småpenger. Også oppvasken.

Kates største flamme fra New 52 var politikvinnen Maggie Sawyer. Hun er foreløpig borte, og den nye kvinnen som har tatt hennes plass er René Montoya, en annen kjent politikvinne. Merk at Montoya har hatt et forhold til Kate Kane før New 52 i 2011. Dette, å skildre Montoyas rolle, er trolig bevisst av DC Rebirth for å binde fast løse tråder som henger igjen fra eldre tid, og å opplyse de unge og nye leserne om dette. Leserne skal slippe å måtte lese alle bladene der Kate Kane har vært Batwoman. Men så skal det ikke ses bort i fra at dette også kan være et triks, for å trigge dem til nettopp å lese alt som har vært om Batwoman. Et annet smart trekk er å ha en intensiv kryssklipping mellom nåtid og fortid, for å få mer spenningsdriv.

Dette er en sterk start for Batwoman i Rebirth. Riktig nok var Kathy Kane den første Batwoman på 50-tallet, men DC har vært kloke og latt Kathy Kane stå uberørt som den sterke skikkelsen hun var.

Denne Batwomanskikkelsen er nok kommet for å bli. Etter hvert som hennes saga fortsetter i Rebirth, vil det også være muligheter til å skape helt nye endringer, eller å gjenfortelle med nye innfallsvinkler. Og det blir spennende å se hvor veien tar oss. Denne anmelder vender absolutt tommelen opp.

Batwoman vol.1: The Many Arms of Death
Skrevet av Marguerite Bennett og James Tynion IV, tegnet av Steve Epting, Stephanie Hans og Renato Arlem
168 sider
ISBN 978-1-4012-7430-6
DC Comics