Skrevet av Lars
Bendik Klev Furnes
Batman og Robin er ute i felten, i
60-tallsseriens versjon. Og som at ikke dette er nok, har Adam West, Burt Ward
og Julie Newmar gitt stemmene til respektive Batman, Robin og Catwoman. Kort
oppsummert skal den dynamiske duoen stoppe Jokeren, Riddler, Pingvinen og
Catwoman fra å sabotere ro og orden i Gotham, og den kjente
‘rehydrate-maskinen’ kan få folk til å forsvinne- dette må for all del ikke
skurkekvartetten få tak i.
Dette er en hyllest til den legendariske
Batman TV-serien fra 60-tallet. (For en grundig behandling av 60-tallsserien,
kan dere lese en dyptgående analyse av den, som jeg skrev på denne bloggen,
18.juli 2017).
Jeg har sett alle de tre sesongene fra 1966
til 1968, og den hadde en familievennlig sjarm som jeg ikke ser i denne moderne
tegnefilmen. For i denne tegnefilmen er det en sarkastisk og krass humor, og
Batman er mye strengere enn han kunne være i 60-tallsserien. For Batmans fleip
og replikker er rettet mot et voksent publikum, og kan komme med sarkasmer som
barn ikke vil forstå. Dette var også 60-tallsserien kjent for, men mye mildere
enn i denne tegnefilmen. Denne strenge Batman kan ta politisjefen på fersken-
‘man ser ikke på TV i arbeidstiden’, og noe av det mest sjokkerende: Å gi sin
kjære butler Alfred avskjedigelse! Fordi han lot tante Harriet få vite at Bruce
og Dick var Batman. Dette er en gjenopptagelse av noe som aldri ble gjort noe
med i 60-tallsserien. For der var det veldig merkelig å plassere en godtroende
tante Harriet Cooper i denne herregården, og lyve til henne hver gang Bruce og
Dick måtte av sted, med gjengangeren ‘på fisketur’. Hun klarte aldri å tenke
seg til at de var Batman og Robin.
Dette blir det gjort noe med i denne filmen,
og Alfred slapp henne inn i rommet der den klassiske ‘røde telefonen’ sto.
Derfor avskjedigelsen, som til og med Dick Grayson ble forskrekket av. Det
viser seg at denne rare adferden til Bruce er et forbigående blaff, siden han
er forgiftet av skurkene. (Kom Alfred tilbake eller ikke? Se filmen for å se
hvordan dette utartet seg). Slike forbigående blaff kan skje med mange helter i
både DC og Marvel, og ikke minst der Supermann blir merkelig av de ymse
fargerike kryptonittene.
Av virkemidler er selvsagt den obligatoriske
slåsskampen med Pow, Zap og Wham. Mens 60-tallsserien hadde kun én slåsskamp pr
episode, har denne tegnefilmen totalt fem slåsskamper. Og alle de ulike
Holy-utbruddene til Robin, som ‘Holy Macaroni’, ‘Holy Polaris’ osv. Ikke minst
den kjente klatringen oppetter veggene, samt de mange gassingene.
Det er fire hovedskurker i denne filmen, en
‘kvartett’: Jokeren, Riddler, Pingvinen og Catwoman. Denne kattekvinnen
briljerer, og er ganske lik slik hun var i 60-tallsserien. Hun er som kjent
Batmans ustanselige flørt og romanse.
Men vi
får også en gigantisk mengde med nesten alle de ukjente og finurlige skurkene
fra gamle dager, der noen av dem til og med ikke var hentet fra bladene: Clock
King, False Fase, Mad Hatter, King Tut, Minstrel, Louie the Lilac, Black Widow
(ingen tilknytning til dagens kjente Marvel-heltinne), Mr. Freeze, Bookworm,
Egghead, Siren, Archer, Shame, Sandman (ingen tilnytning til Neil Gaimans
kjente karakter Sandman, heller ikke Spider-Mans fiende med samme navn). Men de
var bare med i slåsskamp 4, og man må bruke pauseknappen for å få en ordentlig
titt på ligaen.
Alt i alt er dette en hyllest til TV-serien,
2016 var nemlig 50-årsjubileet for TV-seriens debut i 1966. Jeg mener denne
tegnefilmen er en litt vel streng og til tider sarkastisk etterligning av
60-tallsserien, som var mye mer sjarmerende og familievennlig.
Tittel: Batman: Return of the Caped Crusaders
Produsert: 2016
Regissør: Rick Morales
Manus: Michael Jelenic og James Tucker
Filmselskap: Warner
