Batman

Batman
Batman art

onsdag 25. juli 2018

Anmeldelse av filmen «Batman: Gotham by Gaslight» (Sam Liu 2018)


Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes
 

«Gotham by Gaslight» er opprinnelig et tegneseriealbum fra 1989, av forfatter Brian Augustyn og tegner Michael Mignola. Fortellingen dreier seg om en alternativ historie om Batman, som like etterpå fikk vignetten Elseworlds. Elseworlds er en serie som DC har, og meningen er at forfattere kan få være kreative med alt fra Supermann til Green Lantern, og lage for eksempel en Batman i vikingtiden («Destiny» (Bo Hampton 1993)), Batman mot sjørøvere («Leatherwing» (Chuck Dixon 1994)), vampyr-Batman («Crimson Mist» (Doug Moench 1998)), og i denne anmeldelsen: Batman lever på 1800-tallet og kjemper mot Jack the Ripper. Det kom en oppfølger, «Master of the Future» (Brian Augustyn og Eduardo Barretto 1991), men den anmeldte filmen har bare en brøkdel av referanser til denne.

 

 
 


Her, fra den norske utgaven. Da de kalte ham Flaggermusmannen.
Det er også den eneste gangen i Norgeshistorien at Batman blir kalt for Flaggermusmannen. Enten het han Lynvingen eller Batman, men den norske oversettelsen ligger i min gode samling, og der kan det dokumenteres at de kaller ham Flaggermusmannen. Prisverdig er illustrasjonene av tegner Michael Mignola og fargelegger David Hornung: Det er påfallende likt stilen til tegner David Mazzuchelli og fargelegger Richmond Lewis fra Millers «Batman: Year One» fra 1987. Såpass at man kan lure på om det er en forløper til den.

Men for de som ikke har lest tegneseriealbumet «Gotham by Gaslight», kommer det derfor et kort resymé:

I 1889 er Bruce Wayne på en tur i Europa som slutter i Wien. Der studerer han under selveste Dr. Sigmund Freud. Wayne har oppsøkt Freud, fordi han vil bearbeide den traumen å få oppleve å se sine egne foreldre bli drept av en raner. Så vil Wayne tilbake til Gotham. På fergen hjemover møter han Jacob Packer, en god venn av Bruces far. Wayne ser at de lovløse tilstandene i Gotham trenger en opprydning. Han begynner herved sitt korstog som Batman. Men så kommer noe mye verre enn simple kjeltringer: Nemlig en grusom seriemorder som dreper kvinner ute i gatene om nettene. Drapsmønsteret er ganske likt som metoden til Jack the Ripper i England, noe som dessverre er tilfellet. Politiet ser at de står overfor samme gjerningsmann. Og nå trengs Batman mer enn noen annen. Men det er bare det at innbyggerne i Gotham er redde for einstøinger som driver på om nettene. Uansett om de er snille eller ikke. Derfor har innbyggerne en tendens til å sammenligne Batman og Jack the Ripper. Men så får folk med seg at Bruce Wayne alltid er borte om nettene. Og da begynner politiet å yppe seg: De har en ransakelse i Waynes herregård, og finner en blodig kniv en eller annen plass. Om kniven er plantet av korrupte politimenn, vites ikke. Og det er denne kniven som får Wayne arrestert. Men politimannen Gordon følger ikke strømmen! Han skjønner at Wayne er helt uskyldig, og besøker ham i fengselet for å gi ham all fakta om Ripper-saken. Dette for i all hemmelighet å la Wayne etterforske for Gordon. Men også for at Wayne skal vite såpass mye om mordene at han har sterkere alibi for å forsvare seg i retten. Wayne leser og leser natt inn og natt ut, og så knekker han koden: Han ser en sammenheng mellom kniven og Jacob Packer. Så kommer Alfred og hjelper ham med å rømme. Batman skal ta saken i egne hender. Så, i en skjebnesvanger konfrontasjon, står Batman overfor Jacob Packer. Morderen forteller hvorfor han drepte kvinnene: De minnet ham sånn om en kvinne han hadde drept for mange år siden sammen med hennes ektemann: Martha Wayne var i veldig godt humør og lo mye. Men Jacob hadde en vrangforestilling om at Marthas latter var ment som mobbing! Han klarte aldri å glemme denne kvinnelatteren, og derfor måtte han drepe de kvinnene som minnet om henne. Ser vi nå på Jacob Packers ufyselige side som han har holdt skjult, så kan det tolkes som misogynistisk. Misogyni er hat eller sterke fordommer mot kvinner. Jack the Ripper var mest sannsynlig en kvinnehater, siden han var så grusom mot en rekke uskyldige kvinner. Bruce Wayne fikk nå en dobbel tilståelse, at Jacob hadde drept både kvinnene og hans egne foreldre. Politiet ankom og skjøt Jacob, siden han angrep Batman med kniv. Nå ble Ripper-saken oppklart, og Gordon anerkjente Batman som en lovens håndhever.

Anmeldelse av filmadaptasjonen

For å gjøre kort rede for handlingen: Gotham City, i Victoriatiden. Gothams byråd har nettopp åpnet en gigantisk bypark som de har investert store summer i. Men allikevel er ikke Gotham et trygt sted å ferdes nattestid. Som at ikke dette ikke er nok, kommer en seriemorder som viser seg å være Jack the Ripper. Batman er også i skuddlinjen for å ta de kriminelle, men Gotham er ennå ikke klar for en som Batman. De liker ikke einstøinger som vandrer nattestid, og Batman blir forvekslet med Jack the Ripper. Allikevel har byen sterke folk som ikke finner seg i slike lovløse tilstander: Bruce Wayne, Selina Kyle, nonnen Leslie Thompkins. De har tro på Gothams fremtid.

For å se på de ulike karakterene: Det er flere skikkelser som ikke er hentet fra Augustyns bok:

Poison Ivy er en eksotisk danser, men har bare en liten rolle i filmens start.

Hugo Strange er den underlige psykiateren som behandler folk ved Arkham, og man tror nesten det er han som er Jack the Ripper.

Selina Kyle er også en de har lagt til filmen. Hun er rasende over at byrådet prioriterer den dyre byparken fremfor ressurser til å gjøre byen trygg om nettene. Hun er også en real tøffing, som tør å luske rundt i gatene om nettene for å lokke frem Jack the Ripper. Hun visste også at Batman holdt vakt på en eller annen høy bygning.

Tre unge gutter skal symbolisere Robinskikkelsene Dick Grayson, Jason Todd og Tim Drake. Guttene Dickie, Jason og Tim er unge kjeltringer som må stjele for å overleve. De prøvde på å rane et ektepar, men Batman hamlet allikevel opp med dem så forsiktig han bare kunne. Han var mye mer ute etter å ta bakmannen deres. De tre guttene ble tatt inn i ‘The Bat Family’. Batman kan se det gode i kriminelle, like mye fortapt ungdom. De trenger veiledning, ikke straff.

Harvey Dent var derimot med i Augustyns bok, men med modifikasjoner: I boken har han en liten rolle som en nøktern statsadvokat, mens han i filmen er mye mer frimodig og vågal. Han er også ondere enn slik vi kjenner ham (før Two-Face), for han er ikke snill med Wayne, og er sjalu på at Selina Kyle er i en romanse med Wayne.

Leslie Thompkins, den store ildsjelen av en sosialarbeider, er i denne filmen en nonne som gir husløse en plass å bo.

Da står vi igjen med Batman vs Jack the Ripper. Akkurat som i boken har Batman ingen fargerik trikot, men røffe og løse tekstiler: Dette er 1800-tallet, ikke i dag. Han forsvinner også alltid bak ryggene på de han har hjulpet.

Jack the Ripper derimot, er en nifs og grusom type. Men vi ser ham bare med fjeset maskert. I boken visste vi at det var Jacob Packer som sto bak, men i filmen er det mye mer innviklet. Her kan teorien fra John Cawelti trekkes frem: «Jo mindre en vet om et monster, jo skumlere», men like mye mønsteret fra engelsk krim: «Den aller, aller siste personen du kunne tenke deg, viser seg å være den skyldige». Du vil i filmen få litt av en overraskelse over løsningen av Jack the Ripper-saken.

For å avrunde med kvalitetsvurderingen: De har gjort en kjempejobb i å lage en tegnefilmadaptasjon av Augustyns og Mignolas berømte tegneseriealbum. Filmskaperne har lagt til enda flere kuriositeter, det være seg spennende eksperimenteringer med Batmans univers, like mye som at de har lagt til enda flere intriger og innviklinger. Augustyns fortelling var veldig kortfattet, kun på 48 sider, og de kunne heller ikke gjøre en ren filmatisering av dette. Filmen ville ha blitt for kort. Derfor har de gjort en genistrek i å fylle på med enda flere innviklinger og persongallerier, enda mer action, enda flere aha-opplevelser. Og de har truffet blink hele veien.

Mitt ordtak på denne anmeldelsen: «Hvis du tar det rett fra boka, blir det tørt og kjedelig, men om du vrir på det blir det saftig!»

 

Tittel: Batman: Gotham by Gaslight

Produsert: 2018

Regi: Sam Liu

Manus: Jim Krieg (basert på tegneseriealbumet «Gotham by Gaslight» fra 1989, skrevet av Brian Augustyn)

Filmselskap: Warner