De ukjente avisstripene

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

Coveret til denne tegneserieboken, som har samlet avisstripene.

Om avisstripene

(Hentet fra forordet i boken) Mellom 1943 og 1946 ble det publisert Batman-fortellinger i amerikanske aviser. Disse avisstripene skilte seg ut fra de ordinære Batman-tegneseriene fordi de hadde tonet ned de fantastiske og superheltpregede elementene man ellers fant i bladene. Disse avisstripene kunne være ganske brutale, selv om Batman og Robin kunne være noe joviale innimellom. (Merk at da Robin kom inn i serien i 1940, lysnet tonen- men det var fortsatt dystert. Den overdrevne humoren kom ikke før på 50-tallet.) Kun to superskurker fra Batmans univers var med i disse avisstripene, Jokeren og Professor Radium. Resten av de ukjente skurkene har ikke vært sett siden. Denne tegneserieboken er derfor av ganske sjelden art. De som har samlet disse stripene, har gjort et dypdykk i aviser helt tilbake til 1943.

I 1943 tok Kane en pause fra DC Comics tegneserieblader, for å prøve seg på avisstriper. Nesten alle stripene ble tegnet av den unge og hardtarbeidende Bob Kane, men selv han trengte noe fri. Så søndagsstripene overlot han til hovedsakelig Jack Burnley. Bob Kanes far, Herman, døde i 1944. Etter at Kanes far døde, tok han ut en permisjon. Burnley ble vikaren, men fikk også beskjed om å imitere Kanes karakteristiske tegninger. Det samme gjaldt for tegnere som Jerry Robinson og Dick Sprang. Selv om disse tegnerne i utgangspunktet hadde en annen tegnestil enn Kane, kunne de allikevel gå med på å imitere hans stil. Disse vikarene kunne også erstatte Kanes tegninger i bladene til DC. Kane har fra før av uttalt at avisstripene hadde høyere status og bedre kvalitet enn tegneseriebladene på den tiden. Til tross for dette har han etter 1946, da Batmanstripene ble avlyst i avisene, sagt at: Avisstripene har for trange format. På den tiden måtte de tegne smått, og hele tiden tenke på at rutene ikke måtte ta for mye plass i avisene. Mens tegneseriene på den tiden, og mye mer i dag, har den friheten at de kan tillate tegnerne å bruke gigantiske A3-ark på kun én rute (!), som dagens data-scannere kan komprimere helt ned til små ruter. Avisstripene kunne i gamle dager ikke ta seg slike friheter.

En kortfattet guide til fortellingene i denne boken:

«What a Sweet Racket!» (Bill Finger og Bob Kane 1943)

En fremhevet skurk er Blackie Blondeen. Han er en mørkhåret mann med bart og sjørøverlapp over øyet. Han var en utfordrende motstander overfor Batman og Robin, selv om de fikk ham arrestert til slutt.

«The Phantom Terrorist» (Bill Finger og Bob Kane 1943)

Det hele begynner når danserinnen Rita Rollins og hennes kvinnelige kollegaer opptrer på scenen. De er såkalte sparkejenter fra Broadway. Så kommer terroren: Ovenfra blir det kastet tomater på scenen. Ikke nok med det, for det kastes også ned gitre og sandsekker. Den som står bak, er ‘The Phantom Terrorist’, en mann med hatt og frakk, med svart sminke i fjeset. Batman og Robin kommer til unnsetning. Og når skurken er tatt, så viser det seg paradoksalt nok at det er selveste teaterprodusenten selv: Claude Towne. Han ønsket å ødelegge for disse kvinnene.

«The Joker’s Symbol Crimes» (Bill Finger og Bob Kane 1944)

Jokeren er i fengsel, og har lugubre planer for hva han skal gjøre når han rømmer. Verdt å merke seg er fengselsbestyrerens ord: «Yes, but I’m not going to keep him [Joker]! (…) I’m shipping the Joker to the state prison for the criminal insane!» (Finger 1944, s.80).

Arkham Asylum ble første gang introdusert i tegneseriene i 1974. Før dette, var det ikke oppgitt spesifikt, i hvilke fengsler skurkene skulle plasseres.

Her er Jokeren grusom, han dreper folk med gass, tenker bare på seg selv. Og i likhet med den senere 1989-filmen, så kaster Jokeren penger fra seg i vildensky. Vittigheter har han også på lager- Han kaster en pistol på Robin, og sier: «Not only am I the Joker, but also the King of Clubs!» Han referer til både Jokerkort og kløverkongen. For kløver i kortspill heter på engelsk club. Dette har en dobbeltbetydning, der club (også klubbe) slo Robin.

Om Jokerens kjente egoisme, uttaler Batman: «He [Joker] loves publicity, eats up newspaper account of himself! The Joker is not crazy, but he certainly is an egomaniac!» (Finger 1944, s.96)

Handlingstråden i denne fortellingen var at Jokeren ville utnytte en symbolikkforsker. For professor Matthew Cleek foreleser om avgjørende symboler for skjebnen:

 

Symbolene: Pantelånertegnet, timeglasset, piratflagget, og til slutt rettferdighetens vektskål. Professoren mener at Batman står i sentrum for disse elementene. (Ill.: Bob Kane)

Fortellingen slutter med at Jokeren ble arrestert nok en gang. Og at rettferdighetens vektskål ble Jokerens skjebne. Om Jokerens kyniske spill forutså dette, er opp til tolkningen.

 «The Secret of Triangle Farm» (Don Cameron og Bob Kane 1944)

Batman og Robin skal ta noen pelstyver ute på landet (pels fra sølvrev). Så blir Batman hardt skadd. Og han må hvile på en hytte der ute. Robin hyrer en politimann, Bill Randall, til å være Batmans midlertidige stedfortreder. (Selvsagt med en Bat-drakt nummer to, der Randall ikke vet at Wayne er Batmans alter ego). Kanskje dette kan ha vært en av forløperne til Azrael-saken på 90-tallet? (Se artikkelen min om Azrael, fra oktober 2016). Bill Randall fikk aldri vite hvem han vikarierte for, for han døde i kampens hete. Pelstyvene ble til slutt omringet.

«The Missing Heir Dilemma» (manus av Vernon Woodrom og tegnet av Bob Kane og Jack Burnley 1944)

En ond gangster ved navn Swann har flyttet fra Mississippi til Gotham. Han hevder selv at han i Gotham driver lovlig, men dette tviler politisjef Gordon på. Batman og Robin tilkalles. Kjæresten til Wayne er Linda Page, hun var fremtredende i Batmanbladene på 40-tallet.

 

Percy Swann (Ill.: Bob Kane og Jack Burnley)

Ond er bare fornavnet: Percy Swann dreper yndlingskatten til sin livvakt. Og en hersketeknikk Swann stadig gjentar, er rasling med nøkkelknippe- overfor sine underordnede. Å rasle med nøkkelknippe, er et grep for å gjøre folk usikre- særlig for å få folk bort fra pauserom. Swann forsvarer seg med at han driver fullstendig lovlig: Han påstår at han skal ‘spore opp savnede arvinger’. Men så får vi vite hans egentlige agenda: Han venter på at en gammel mann skal dø, for i mellomtiden å plassere en falsk arving der, som i virkeligheten skal gi alle pengene til Swann (!) Batman og Robin kommer til unnsetning.

 

«The Two-Bit Dictator of Twin Mills» (Al Schwartz og Bob Kane 1944)

Tweed Wickham kommer fra Twin Mills, og er en gangster. Han tror at han kan kjøpe opp alt han ønsker seg- Men dette går ikke i Gotham.

Batman og Robin oppsøker hver eneste krik og krok i Gothams underverden for å ta Wickham (Ill.: Bob Kane).

En karakteristisk mann ved navn Jojo, jobber for Wickham. (Ill.: Bob Kane)

Jojo er en ekspert på å skyte alt fra blinkskiver til knappenålshull, på de utroligste avstander. Og denne egenskapen kaller Jojo for ‘flink’. Og åpenbart har dette referanse til det norske ordet ‘flink’- med tanke på at han nettopp er flink til å skyte.

«The Karen Drew Mystery» (Jack Schiff og Jack Burnley 1945)

Karen Drew er en dame med mange paralleller til Selina «Catwoman» Kyle.

Karen Drew (Ill.: Jack Burnley)

Karen er mørk og mystisk, samt lunefull. For hun har romanser med Wayne, samtidig som hun er alliert med gangstere. Men hun skifter side, og snur kappen etter vinden som det passer henne. For om hun måtte samarbeide med gangstere, for å oppnå en fjær i hatten, ville hun absolutt ha gjort det.

 

 «Their Toughest Assignment» (Al Schwartz og Bob Kane 1945)

Skurken See-Saw skaper fullstendig kaos og anarki i Gotham, og selv politisjef Gordon vet ikke hvordan han skal gripe saken an. Batman og Robin tar saken.

Skurken See-Saw. (Ill.: Bob Kane)

«An Affair of Death» (Manus av Al Schwartz, tegninger av Bob Kane og Jack Burnley 1946)

To underlige skurker, Echo og Lockjaw, driver med biltyveri.

Echo og Lockjaw (Ill.: Bob Kane og Jack Burnley)

Echo er en klok og veltalende mann. Navnet hans er gitt fordi han klarer å gjengi de klaudervelske ordene fra kjempen Lockjaw. Denne kjempen grynter såpass utydelig at Echo må forklare det som egentlig menes. Disse kjeltringene truer en omstreifer-familie, for de mener denne familien står i veien for deres biltyveri. Men Batman og Robin hjelper den omstreifende familien, samtidig som de får has på biltyvene.

«Acquitted by Iceberg» (Al Schwarz og Bob Kane 1946)

En sleip advokat som kalles for Iceberg, har bosatt seg i Gotham.

Advokat Iceberg (Ill.: Bob Kane)

Iceberg er meget dyktig, og klarer å frikjenne de mest grusomme forbrytere. Derfor er han populær hos mafiaen, og han tar svært godt betalt. Han ble til slutt gjennomskuet av Batman og Robin, og sendte sin vakthund mot dem. Men i kampens hete ramlet både hunden og advokaten utfor et fjell. Denne typen indirekte drap, som å ramle utfor et stup, er noe som også skjer i dagens Batmanblader. Dette fordi at Batman ikke har lov til å drepe direkte, for eksempel har han ikke lov til å bruke revolver, noe som er hogget i stein.

 
«Deadly Professor Radium» (Bill Finger og Bob Kane 1946)

Professor Zachary Knell har vært utsatt for en strålingsulykke, i et radioaktivt laboratorium. Utilsiktet drepte han kollegaene sine, samt sin hund, med sin radioaktive smitte. Det er så ille at han gløder. Knell kan ha vært en forløper til Dr. Phosphorus (Alex Sartorus), som ble introdusert i Batmanbladene i 1977.

Professor Radium (Ill.: Bob Kane)

Dr. Phosphorus slik han er i dag

Dr. Knell har fått en fiks idé: Å drepe alle ulykkelige eller syke folk, for å ‘opprettholde balanse i verden’, samt ‘Survival of the Fittest’. Dette er i fortellingen selvmordskandidater eller dødssyke folk. Men han innser ikke at menneskene hever seg over en slik rovdyraktig tankegang. Batman og Robin settes på saken.

 

Til slutt:

En slik avisstripeserie om Batman varte ikke lenge, den var på kun tre år. Og som tidligere nevnt, har samlerne gjort grundig research: De måtte til og med bruke årganger av 40-tallsaviser på mikrofilm. Om man skal lese en avisstripe i dag, er det ikke så sikkert at man er interessert i å kjøpe opp aviser hver eneste dag, bare for å få med seg fortsettelsen på noen skarve ruter. Det som er vanlig i dag, er at det er humortegneserier, som dominerer avisstriper. Med bare fire ruter som understreker en morsom vits, og uten noen kontinuitet, er dette å foretrekke fremfor en actionpreget serie. Men: Om dette skulle etterprøves i dag, ville nok de mest trofaste fans av Batman, ha fulgt iherdig med, og kanskje kjøpt avisen hver eneste dag for å få med seg fortsettelsen.

Kilde:

Bill Finger et al. (2007) Batman: The Dailies 1943-1946.  New York: Sterling Publishing

Politisjef Gordon

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

Ben McKenzie som en ung Gordon, fra TV-serien «Gotham» (2014-)

Politimannen James Gordon, ble skapt av Bob Kane og Bill Finger, i den aller, aller første Batmanfortellingen i Detective Comics nr. 27 (1939). Han er ubestikkelig, og er innstilt på at en politimanns hverdag kan være ganske ambulerende. Mens andre jobber for å leve, så lever Gordon for å jobbe. Han er en svært viktig karakter i Batmans univers, og er den redeligste og mest skikkede politimannen i Gotham.

Karakteren James Gordon

 Slik Gordon som oftest fremstilles i tegneseriene

Lite har vært fortalt om hans bakgrunn, før opprydningen «Crisis on Infinite Earths» (1986-1987). Men det var kort briefet at han var gift med Barbara, og fikk sønnen Tony og datteren Barbara som senere ble til Batgirl. Mens i den ovenfornevnte opprydningen i 1986, der mange av karakterene fikk skikkelige bakgrunnshistorier, ble Gordons bakgrunn beskrevet slik: James Gordon vokste opp med sin bror Roger, i Chicago. James vervet seg så til militæret, der han videreutdannet seg til Special Forces, for deretter å bli politistudent. Etter å ha oppnådd graden politibetjent, flyttet han med sin kone Barbara Eileen Kean til Gotham.

Frank Millers «Batman: Year One» (1987), skildret en formidabel bakgrunnshistorie til Bruce Wayne/Batman og James Gordon. Det begynner med at Gordon sitter på økonomi-vognen i et lurvete tog, som har kjørt helt fra Chicago. Så kommer han til et uforutsigbart og korrupt politivesen i Gotham, der den som tar ham imot på togstasjonen er hans nye samarbeidspartner, Arnold Flass. Som del av deres første møte, tar Flass kvelertak på en plagsom og pågående bokselger.

 

Blant de mange ubehagelige episodene som Gordon måtte finne seg i. Her hadde kollegaen Flass brukt vold mot en ungdom, som skulle hatt en springkniv i lommen- noe som ikke var tilfellet. (Ill.: David Mazzuchelli)

 I Millers verk om debuten til to helter, Batman og Gordon, får vi innblikk i et politivesen der omtrent hele staben er kjøpt og betalt av mafiabossen Carmine Falcone. I fortellingen er det såpass få godhjertede folk at man kan telle dem på en hånd- Men de som utmerker seg er butleren Alfred, Bruce Wayne/Batman og James Gordon. Denne Gordon er ubestikkelig, og i kraftig beredskap overfor en farlig by, og dette får fatale følger: Nesten hele staben i hans avdeling ønsker å skvise ham ut, og så får de endelig noe på ham: Han har et forhold til sin kvinnelige kollega Sara Essen. Fordi sjefen Gillian B. Loeb vet at han er gift og attpåtil at denne konen er gravid, så tror Loeb at han kan bruke utroskapet som et pressmiddel. Men ubestikkelig som Gordon er, manner han seg opp og forteller sin kone om utroskapet. Siden denne utpressingen gikk i vasken, så har politisjef Loeb et nytt sjakktrekk på lur: Å arrangere en barnekidnapping av Gordons nyfødte sønn. Carmine Falcones menn står parat med sine biler for å forberede denne kidnappingen. Men som den geniale detektiven Bruce Wayne er, hadde han utplassert avlyttere ved Falcone sin villa. Dette skulle Wayne stanse, og til og med uten Batmandrakten.

Livvakten og resten av pøblene til Falcone, skygget Gordons bil og presset ham inn i rekkverket til en bro. Livvakten til Falcone kom i basketak med Gordon (med babyen i armene). Smart som Wayne var, hadde han bestemt seg for å forsvare Gordon. Han klatret oppover broen, for å stille seg på toppen av broens mast. Og det fatale skjer: Livvakten er så hardhendt at han presterer å få Gordon til å miste babyen utfor broen. Men til og med dette var Wayne forberedt på: For han stupte utfor broen, gjorde saltomortale like under babyens fall. For deretter å lande trygt i vannet med babyen i armene, slik at babyen ble fullstendig uberørt av hele episoden. Gordon fikk all respekt for Wayne etter dette. Kanskje dette bidro til å påvirke Christian Bales sitat i «The Dark Knight Rises» (Christopher Nolan 2012), «Batman could be anyone, that was the idea.»

Batman og Gordon utviklet et sterkt vennskap. Og Batman kunne oppsøke ham utenfor huset hans om natten, med den nysgjerrige datteren Barbara kikkende ut av vinduet. Gordon var noe bekymret over de stadig nye Robinskikkelsene, men gikk omsider god for det.

Det er som regel Gordon som slår på lyskasteren slik at flaggermustegnet vises på nattehimmelen. Veldig ofte når Gordon er uoppmerksom og helt i andre tanker, kan Batman forsvinne bak ryggen hans. Da er det et tegn på at Batman har oppfattet poenget, at han vet hvilke skurker som er løs der ute.

Hvis Gordon ville, kunne han ha utstedt en arrestordre på Batman, eller for den saks skyld ha etterforsket hvem han var under masken. Men siden Gordon både fortjente og trengte denne Batman, gjorde han sitt for å forhindre all form for etterforskning eller arrestasjon. For i Frank Millers andre verk, som skildrer Batmans alderdom, i «The Dark Knight Returns» (1986), er Gordon klar over at Bruce Wayne er Batman, og de er gode venner. I New 52-eraen (2011-2016), der helt nye endringer ble gjort i DC sitt univers, har James Gordon en sønn, James Gordon Jr. Men denne sønnen ble senere en kriminell, og vendte seg mot sin far.

Adaptasjon til film

Gordon har blitt hyppig fremstilt på film, allerede i 1949 med den mørke men billigproduserte kinoføljetongen «Batman and Robin», der han ble spilt av Lyle Talbot. Siden dette, har hver eneste Batman-film, hatt med en mer eller mindre fremtredende Gordon.

Aller første gang Gordon kom på film, her spilt av Lyle Talbot. Fra «Batman and Robin» (1949). Til tross for billigproduserte effekter, var dette en mørk og dyster filmserie.

Ben McKenzie som en ung Gordon, fra TV-serien «Gotham» (2014-)

Men blant de aller grundigste og markante skildringene av ham, og da medregnet den formidable Gordon fra Dark Knight-trilogien, så ble det i 2014 gjort en genistrek: I TV-serien Gotham (2014-) spilles Gordon av Ben McKenzie. Dette er den unge politimannens debut, der foreldreløse Bruce Wayne er skildret som omtrentlig mellom 10 og 14 år gammel. Dette dreier seg ikke om Batman, han er heller ikke planlagt i denne serien. Gotham-serien er ment for å hente ut enda mer av Batmans univers, og da for å få frem alt som Gordon har utrettet før Batman kom på banen.

I serien var faren til Gordon en statsadvokat i Gotham, og skal ha vært alliert med mafiabossen Carmine Falcone. Videre påstår Falcone at hans far betalte beskyttelsespenger til ham, og hinter til den unge betjenten at Gordon riktignok må stå i gjeld til ham på noe vis. Men i denne serien er Falcone skildret som en reflektert og sammensatt person, som til tross for sin mafiarolle, vil hjelpe Gordon. Allikevel dreper Falcone sine rivaler, mens han samtidig sparer livene til de han mener fortjener det.

Gordon fremstilles som en svært dedikert og redelig politimann, som er 200 prosent på hogget, for å kjempe mot ondskapen som aldri tar slutt. Han gjorde inntrykk på unge Bruce, fordi han lovte ham å finne foreldrenes morder. Til og med Pingvinen er med, og kraftig modernisert (sjekk artikkelen min om Pingvinen fra oktober 2016).

Den korrupte milliardæren Theo Galavan har sammen med sekten «The Sacred Order of Saint Dumas» planer om å ta over Gotham, men ikke uten kamp fra Gordons side. Se sesong 2 for å se hvordan dette utarter seg.

 

Til slutt:

Gordon bor i et kynisk og korrupt Gotham, der selv den redeligste politimannen gjør alt han kan for å få sin vanskelige kabal til å gå opp- for å kjempe mot en ondskap som aldri tar slutt. Men som alltid: One man can make a difference.

 

 

Gordon hadde sjansen, men ønsket aldri å etterforske hvem Batman var under masken. Fordi Gordon både trengte og fortjente en samarbeidspartner som Batman. (Ill.: David Mazzuchelli, fra Frank Millers «Batman: Year One» (1987))

 

Kilder

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Miller, F. (1986) Batman: The Dark Knight Returns. New York: DC Comics

Miller, F. (1987) Batman: Year One. New York: DC Comics

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

TV-serie:

Gotham (2014-) Sesong 1, sesong 2. Warner.