Batman

Batman
Batman art

fredag 4. mai 2018

Anmeldelse av «Batman: Return of the Caped Crusaders» (Rick Morales 2016)


Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes
 

Batman og Robin er ute i felten, i 60-tallsseriens versjon. Og som at ikke dette er nok, har Adam West, Burt Ward og Julie Newmar gitt stemmene til respektive Batman, Robin og Catwoman. Kort oppsummert skal den dynamiske duoen stoppe Jokeren, Riddler, Pingvinen og Catwoman fra å sabotere ro og orden i Gotham, og den kjente ‘rehydrate-maskinen’ kan få folk til å forsvinne- dette må for all del ikke skurkekvartetten få tak i.

Dette er en hyllest til den legendariske Batman TV-serien fra 60-tallet. (For en grundig behandling av 60-tallsserien, kan dere lese en dyptgående analyse av den, som jeg skrev på denne bloggen, 18.juli 2017).

Jeg har sett alle de tre sesongene fra 1966 til 1968, og den hadde en familievennlig sjarm som jeg ikke ser i denne moderne tegnefilmen. For i denne tegnefilmen er det en sarkastisk og krass humor, og Batman er mye strengere enn han kunne være i 60-tallsserien. For Batmans fleip og replikker er rettet mot et voksent publikum, og kan komme med sarkasmer som barn ikke vil forstå. Dette var også 60-tallsserien kjent for, men mye mildere enn i denne tegnefilmen. Denne strenge Batman kan ta politisjefen på fersken- ‘man ser ikke på TV i arbeidstiden’, og noe av det mest sjokkerende: Å gi sin kjære butler Alfred avskjedigelse! Fordi han lot tante Harriet få vite at Bruce og Dick var Batman. Dette er en gjenopptagelse av noe som aldri ble gjort noe med i 60-tallsserien. For der var det veldig merkelig å plassere en godtroende tante Harriet Cooper i denne herregården, og lyve til henne hver gang Bruce og Dick måtte av sted, med gjengangeren ‘på fisketur’. Hun klarte aldri å tenke seg til at de var Batman og Robin.

Dette blir det gjort noe med i denne filmen, og Alfred slapp henne inn i rommet der den klassiske ‘røde telefonen’ sto. Derfor avskjedigelsen, som til og med Dick Grayson ble forskrekket av. Det viser seg at denne rare adferden til Bruce er et forbigående blaff, siden han er forgiftet av skurkene. (Kom Alfred tilbake eller ikke? Se filmen for å se hvordan dette utartet seg). Slike forbigående blaff kan skje med mange helter i både DC og Marvel, og ikke minst der Supermann blir merkelig av de ymse fargerike kryptonittene.

Av virkemidler er selvsagt den obligatoriske slåsskampen med Pow, Zap og Wham. Mens 60-tallsserien hadde kun én slåsskamp pr episode, har denne tegnefilmen totalt fem slåsskamper. Og alle de ulike Holy-utbruddene til Robin, som ‘Holy Macaroni’, ‘Holy Polaris’ osv. Ikke minst den kjente klatringen oppetter veggene, samt de mange gassingene.

Det er fire hovedskurker i denne filmen, en ‘kvartett’: Jokeren, Riddler, Pingvinen og Catwoman. Denne kattekvinnen briljerer, og er ganske lik slik hun var i 60-tallsserien. Hun er som kjent Batmans ustanselige flørt og romanse.

 Men vi får også en gigantisk mengde med nesten alle de ukjente og finurlige skurkene fra gamle dager, der noen av dem til og med ikke var hentet fra bladene: Clock King, False Fase, Mad Hatter, King Tut, Minstrel, Louie the Lilac, Black Widow (ingen tilknytning til dagens kjente Marvel-heltinne), Mr. Freeze, Bookworm, Egghead, Siren, Archer, Shame, Sandman (ingen tilnytning til Neil Gaimans kjente karakter Sandman, heller ikke Spider-Mans fiende med samme navn). Men de var bare med i slåsskamp 4, og man må bruke pauseknappen for å få en ordentlig titt på ligaen.

Alt i alt er dette en hyllest til TV-serien, 2016 var nemlig 50-årsjubileet for TV-seriens debut i 1966. Jeg mener denne tegnefilmen er en litt vel streng og til tider sarkastisk etterligning av 60-tallsserien, som var mye mer sjarmerende og familievennlig.

 

Tittel: Batman: Return of the Caped Crusaders

Produsert: 2016

Regissør: Rick Morales

Manus: Michael Jelenic og James Tucker

Filmselskap: Warner