Den kvinnelige skurken Poison Ivy

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

Hennes aller, aller første opptreden, i Batman nr. 181 (1966) (Ill.:Carmine Infantino)

Tegneserieskapernes visjon

Poison Ivy, den kvinnelige skurken som hadde en manisk interesse for alt av planter. Hun ble introdusert for aller første gang i Batman nr. 181 (1966), av forfatteren Robert Kanigher og tegnerne Sheldon Moldoff og Carmine Infantino. I Norge, lenge før amerikaniseringen av tegneserienavnene på 90-tallet, het hun Giftige Eføy. Og der er noe svært interessant: Hennes navn er hentet fra planten «Giftsumak» / «Giftige Eføy», på engelsk heter den nettopp «Poison Ivy». Slike planter er skadelige og giftige.  Kan dette være et hint til at hun er like farlig og giftig, som den planten hun er oppkalt etter?

På denne tiden, midten av sekstitallet, var det en stor fremadstormende feminisme og kvinnefrigjøring. Ikke minst var Poison Ivy en gjenspeiling av hippier, derav miljøaktivister. Men hun er like aktuell i dag, med tanke på de aktivistene som kjemper mot global oppvarming.  Men slik det er i alle sammenhenger, så finnes det både gode og onde folk i en aktivisme eller folkebevegelse, slik som naturelskeren Poison Ivy er en gjenspeiling av.

 

Karakteren Poison Ivy

Slik det startet, i Pre Crisis-eraen (fra 40-tallet til 1986, der mange av karakterene ikke hadde skikkelige bakgrunnshistorier, samt alternative tidslinjer), nærmere bestemt 1966: Lillian Rose var en botanikkstudent som hadde en affære med sin professor, Marc LeGrand. Allerede her hadde ikke denne kvinnen helt rent mel i posen, for hun hjalp ham med å stjele en gjenstand fra et museum i Seattle. Denne museumsgjenstanden hadde sjeldne urter- noe den sleipe LeGrand utnyttet. Han ville kvitte seg med alle bevis, og da måtte han drepe Rose- med urtene. Men Rose var ikke død! Omsider våknet hun, og hadde blitt immun mot naturlige giftstoffer. Hennes nye navn ble Pamela Isley, og hun kledde seg i en grønn tricot, med en del grønne blader som dekorasjon. Plantegift var hennes våpen mot de som sto i veien for henne.

Slik Poison Ivy fremstilles i dag. (Ill.: Jim Lee)

Så, til Crisis on Infinite Earths i 1986-1987. Her får vi en skikkelig bakgrunnshistorie. Hennes navn hadde alltid vært Pamela Lillian Isley. Hun studerte biokjemi og hadde Jason Woodrue som professor. Han var en kjeltring fra en annen dimensjon- han klarte å forvandle seg til et ‘tre-menneske’ kalt ‘Floronic Man’. Fordi Pamela var veldig naiv og lettpåvirkelig, overtalte professor Woodrue henne til å delta i et eksperiment. Hun tok skade av det, de kjemiske prosessene i kroppen hennes ble fullstendig endret. Videre gjorde det henne immun mot all slags gift, og det presset henne til randen av galskap: Alle planter var ‘barna hennes’ og de skulle bevares for enhver pris. For å oppnå dette, måtte de folkene som forurenset- dø. Hun hater alle de magnatene og forretningsmennene som driver innen olje og gass. Dette fordi at hun ser på planter, og all natur i verden, som mye viktigere enn mennesker.

En karakteristikk ved henne, er at hennes hudfarge kan endres fra normal til grønnfarget. Hvilket er en uforklarlig pigmentprosess som oppstår når hun omgis planter. Men det er særlig to karakteristikker ved henne som gjør henne meget farlig:

1. Poison Ivy har evnen til å få planter, særlig klatreplanter, til å bevege på seg. Da kan disse bevegelige klatreplantene binde fast fiendene hennes.

2. Hun har også giftstoffer i leppene, noe hun utnytter grovt: Hun forfører menn (de hun ikke liker), og kysser dem- så de dør!

Av disse to grunnene er hun helt klart sinnsyk, og må fengsles i Arkham Asylum. Men det er også noe godt i henne, og da kan det trekkes frem en episode da Gotham var rammet av et jordskjelv: Hun utnyttet Robinson Park, der det var så mange ulike planter. Av de foreldreløse barna som ikke hadde noe hjem, var hun så sjenerøs- at hun lagde parken som sitt eget, lille tropiske paradis for disse barna. Og pøbler ble jagd ut. Hun lærte barna viktigheten av naturen og plantene, og at slikt måtte respekteres. Batman lot henne få holde på med akkurat DET, og lot det passere. En annen positiv side ved Poison Ivy, er hennes trofaste vennskap med Harley Quinn. Også fordi disse to kvinnene har vært i samme situasjon hva angår menn: Harley blir mishandlet av Jokeren, mens Poison Ivy ble mishandlet av professor Woodrue. Selv om dette vennskapet er stabilt, har Poison Ivy noe dårlig samarbeidsevne med andre skurker, og trives best i eget selskap med sine planter.

 

Til slutt

Hun var en gjenspeiling av den fremadstormende hippiebevegelsen, nærmere bestemt miljøaktivister. Slike miljøaktivister ville minimere (kanskje også fjerne?) all forurensing og kutting av skog. Men slike miljøaktivister har vi ikke minst også i dag, der hete debatter dreier seg rundt global oppvarming og kutting av regnskog. Der mektige oljemagnater går dem imot og tviholder på bensindrevne biler, mens motstanderne av dem vil ha en verden med elektriske biler. Nettopp fordi naturen blir ødelagt av oljebasert forurensning. Å være miljøbevisst er avgjørende og gunstig for verdens fremtid, og miljøaktivister er helst godhjertede mennesker.

Dessverre finnes det ondsinnede miljøaktivister slik som Poison Ivy. Hun er ondsinnet fordi hun dreper folk for å kjempe for naturens fremtid- og slikt skal Batman stoppe.

 

Harley Quinn og Poison Ivy er gode venninner. Fra Batman- The Animated Series (Warner, 1992-1995)

Kilder:

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

        

Mr. Freeze

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

Hans aller, aller første opptreden, i Batman nr. 121 (1959). (Ill.:Curt Swan)

 Mr. Freeze er en kjent og karakteristisk skurk i Batmans univers, og som så mange andre av dem, har også han en vond fortid- slik at man kan få sympati for ham. Hans navn er Victor Fries, og tåler ikke varmegrader. Derfor går han i en kuldedrakt, og hans våpen er et gevær som skyter kuldevæske som fryser ned folk. En interessant kuriositet er at vitenskapelige karakteristikker brukes om denne karakteren: Kryogenikk er læren om kuldegrader og ulike kjølemetoder. Dette er Victors spesialitet, han var nemlig en professor i kryogenikk. Han fryser ned sine fiender, og det spekuleres i fortellingene om folk virkelig kan fryses ned, for så å gjenoppstå mange år senere- uten tegn på aldring.

Tegneserieskapernes visjon

Hans opprinnelige navn var Dr. Schimmel, og het først Mr. Zero (åpenbart fordi han ikke tålte varmegrader, og måtte ha det kaldt- under null grader). Mr. Zero ble introdusert for aller første gang i Batman nr. 121 (1959).  Samlet sett er skaperne av hans karakter Bob Kane, David Wood, Sheldon Moldoff og Logan Sowadski.

Men han ble siden ‘gjenskapt’ til Victor Fries alias Mr. Freeze, i Detective Comics nr.373 (1968). Og han fikk ikke sin skikkelige bakgrunnshistorie før i 1992, der Paul Dini skrev manus til en tegnefilm-episode kalt Heart of Ice (Bruce Timm, 1992). Dette var en mørk og alvorlig Batman-tegnefilmserie for barn, og episoden var regissert av Bruce Timm. Her får vi vite at motivet til Mr. Freeze sine forbrytelser, er at han vil kurere sin sengeliggende, syke kone. Mer om dette senere.

 

 

Karakteren Mr. Freeze

Her er han i aksjon med sitt kjente gevær. Fra Heart of Ice (Bruce Timm, 1992)

Mr. Zero var en skurk uten noen klar agenda, og han ville helst fryse ned folk som sto i veien for hans pengestjeling. Han fryste ned bankhvelv med sitt gevær, for så å brekke dem opp (Dette er mulig hvis man fryser i hjel gjenstander, men i tegneseriene er dette ofte overdrevet).

Da han ble gjenskapt som Mr. Freeze i 1968, ble han mer raffinert. Men det var etter Paul Dinis fortelling, Heart of Ice fra 1992, at vi fikk en skikkelig bakgrunnshistorie- dette har vært i ulike former, men mønsteret ligger der: Victor Fries ble mobbet som barn, og følte seg annerledes enn de andre. Han hadde en lek der han fryste ned små dyr, og oppbevarte dem fryst over lang tid. Slik at han håpefullt ventet på om de overlevde, i tint tilstand. Foreldrene var lei av hans merkelige adferd, og sendte ham på en kostskole. Der følte han seg enda mer ensom. Han ble i voksen alder professor innen kryogenikk. Han hadde virkelig funnet kvinnen i sitt liv, Nora. De giftet seg, men kort tid etterpå ble hun alvorlig syk. Hun lå i en slags komalignende tilstand i sengen, og legene kunne ikke kurere henne.

Victor gjorde alt som sto i sin makt for å kurere henne. Han tok jobb i et forskningssenter, ledet av den lunefulle sjefen Ferris Boyle. Men desperat som Victor var, så utnyttet han verktøyene der til egne behov- å kurere sin kone. Han lagde en kroppsbeholder med kryogenisk kjølevæske som han senket Nora ned i. Selv om dette var i et skjermet lokale, ble det oppdaget av sjefen Boyle. Hvilket gjorde ham rasende- dette var utenom Victors stillingsinstruks, og attpåtil hadde mye av budsjettet blitt brukt. Boyle stengte av strømtilgangen til Noras beholder, hvilket gjorde Victor rasende- de to kom i heftig håndgemeng. Men Victor ramlet ned i en frysevæske-tank. Boyle kunne forsvare seg til politiet, og si at det var drap i selvforsvar. Men Victor var ikke død! Dessverre hadde kroppen hans tatt skade, og han tålte ikke varmegrader lengre. Han lagde seg sin egen kuldedrakt slik at han konstant var i kuldegrader. Og han sverget hevn: Nå skulle han gjøre slutt på folk med sitt fryse-gevær. Og Boyle skulle tas. Men idet han nærmet seg Boyle, kom Batman til unnsetning- for å forsvare Boyle. Victor skjøt mot Batman, som steppet unna. Og det var i stedet Nora som ble rammet av kuldestrålen. Såpass kraftig styrke, at Nora tilsynelatende ble drept av det. Nå var det ikke bare Boyle som skulle tas: Hele Gotham City og ikke minst Batman. Victor kom stadig i konflikt med Batman, fordi han kunne finne på å stjele penger som kunne brukes til å finansiere en kur til Nora. Men Batman klarte å se at han innerst inne var et godt menneske. Da Fries skulle fengsles i Arkham, måtte han selvsagt være uten sin robot-aktige kuldedrakt. Og hans fengselscelle måtte være iskald for at han skulle holdes i live. Og han kunne gjerne rømme derfra.

Det er en slik drakt Victor må ha på seg, for å overleve.

Men Victor var fortsatt desperat etter å få Nora i live. Ra’s al Ghul har to døtre, Talia og Nyssa Raatko. Sistnevnte kvinne fristet med å gjenopplive Nora, i The Lazarus Pit.  Dette er en grønn, livgivende væske som alltid ga liv til en døende Ra’s al Ghul- derfor skal han ha levd i over seks hundre år. Nyssa Raatko senket Nora ned i denne livgivende væsken- Og: Nora våknet!

Men det var nok en bieffekt ved dette: Nora ble det motsatte av slik hun var før: Fra å være en nedfryst kvinne, ble hun nå til en ild-kvinne, som kunne skyte ut flammer fra sine hender. Dette var det stikk motsatte av hva Victor kunne leve med. Nora var helt rabiat, og Victor fryste henne ned med sitt gevær. Victor forble en trist og innesluttet person.

 
 
 
Til slutt

Mr. Freeze ble ikke bare en tilfeldig skurk, fordi han var ganske sammensatt og kompleks. Vitenskapelige sci-fi-karakteristikker som kryogeniske problemstillinger, samt at han ikke er direkte ond. Han er ikke ute etter å drepe folk eller å spre uhygge. Han har et klart motiv- å kurere sin syke kone. Men han har havnet på den kriminelle løpebane, for å finne ulike måter å hjelpe sin kone på. Victor Fries fikk det visst aldri til, det å få tilbake sin største kjærlighet- Nora, som han gjorde alt for.

Her er han i fengselet. Det var slik han drømte og fabulerte om å få Nora tilbake i live. Fra episoden Heart of Ice (Bruce Timm, 1992)

Kilder

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

Tv-serie:

Heart of Ice (Bruce Timm, 1992) Batman- The Animated Series (1992-1995). Warner.

Heltinnen Huntress

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

 

Jessica De Gouw som Helena Bertinelli/Huntress, i TV-serien Arrow (2012-)

Huntress- den nådeløse heltinnen, som setter skrekk i forbryterne i Gotham. Hun er en heltinne i et kostyme inspirert av Catwoman, mens hun også har bistått Batman i kampen mot all urett. Hun er ikke den mest kjente heltinnen i Batmans univers, men de trofaste Batmanfans vet veldig godt hvem hun er. Det er Helena Wayne og Helena Bertinelli som er de virkelige Huntress-karakterene. Men så, til å begynne med, var Paula Brooks den første Huntress. Men det har ingenting å gjøre med den Huntress som Bertinelli og Wayne er kjent for. Og en interessant karakteristikk ved Bertinelli, er at hun er en redelig og trofast kristen. Dette gjøres rede for i seksjonen om Bertinelli. Og i Huntress sin kamp mot all urett: Not without my crossbow!

 

Paula Brooks

Paula Brooks ble skapt av Mort Meskin, i Sensation Comics nr. 68 (1947). Hun var den aller første Huntress, men har ingen betydning for Waynes og Bertinellis rolle. Og drakten hennes var ikke i nærheten av å ligne på Waynes og Bertinellis drakt. For i hennes aller første opptredener, ble hun først kalt Tigress, og gikk i en tigerinspirert tricot. Verdt å merke seg, er at også hun kunne bruke armbrøst, selv om det ikke var hennes faste våpen. Hun var en storviltjeger som så opp til Paul «Manhunter» Kirk. Men så kom hun i strid med en norrønsk superskurk, Gudra, og ble tilsynelatende drept. Men Brooks overlevde, og valgte å fornye seg. Nå tok hun navnet Huntress, og hun gikk imot sin tidligere allierte Wildcat. Paula Brooks rolle som Huntress, var mildt sagt, på et begynnelsesstadium i DC Comics alternative versjoner- før opprydningen i Crisis On Infinite Earths (1986-1987).

 

Paula Brooks som Huntress/Tigress (Ill.:Joe Staton)



Helena Wayne

 

Helena Wayne som Huntress. Her sørger hun over sin døde mor. (Ill.: Joe Staton).

Helena Wayne ble skapt av forfatter Paul Levitz og tegner Joe Staton, i DC Super Stars nr. 17 (1977). Selv om hun ble født som Waynes og Kyles datter i tegneseriene, i 1957. Fordi at som denne datteren på 50-tallet, var hun bare en biperson, som det ikke ble skrevet særlig mer om. Ikke før Paul Levitz grep pennen i 1977.

I Pre Crisis-eraen giftet Bruce Wayne seg med Selina Kyle. De fikk en datter, Helena Wayne. Hun var så heldig å få vokse opp i Wayne Manor, med alle de fordeler og muligheter dette innebar. Hun fikk grundig privatundervisning, men også fysisk trening- inkludert kampsporttrening av sin far, Bruce. Butleren Alfred var som en pedagogisk bestefar for henne.

Da denne datteren var i tenårene, ble Selina utpresset av den kriminelle Silky Cernak. Han presset henne til å ta på seg rollen som Catwoman for å stjele for ham. Men Selina døde i dette forsøket. (Dette var i en alternativ tidslinje. Og selv om Catwoman er død i denne fortellingen, har hun vært å se i en rekke tegneserier etter dette; helt frem til i dag.) Dette skulle Helena hevne. Fra før av, hadde hun av sine foreldre blitt trent i krigskunsten, og var nå klar for å bli til Huntress. Og nå hadde hun tatt i bruk et kostyme inspirert av Catwoman, og hadde armbrøst som sitt varemerke. Hun satte skrekk i de kriminelle. Siden ble Helena utdannet jurist, og fikk jobb i advokatfirmaet Grayson and Wayne. En underavdeling i Wayne Enterprises. Der jobbet også Dick Grayson, og de ble gode venner. Som Robin og Huntress samarbeidet de om å bekjempe all urett- like mye som de var jurister.

Men: Helena Wayne ble fjernet i serien Crisis On Infinite Earths (1986-1987), fordi at DC Comics hadde hatt såpass mange rotete alternative versjoner og tidslinjer. Nå skulle alle karakterene få skikkelige bakgrunnshistorier, og kun én klar tidslinje. Og tilbake til Huntress: Nå kom en ny kvinne, Helena Bertinelli.

Første gang Helena Wayne kom på spillefilm, var i den katastrofale parodien Legends Of The Superheroes (Carruthers 1979), der hun spilles av Barbara Joyce. Her er Adam West med som Batman, og han er like humoristisk (kanskje mer) som da han var Batman i 60-tallsserien. Men mange superhelter fra Justice League er også med, for det er nemlig en parodisk film om Justice League.

Andre gang Helena Wayne kom på live-action, var i TV-serien Birds Of Prey (2002-2003), som bare kom på én sesong, og på totalt 14 episoder. Men det var en mørk og alvorlig TV-serie som virkelig tok DC Comics univers på alvor. Den varte bare så kort på grunn av lave seertall. TV-serien er basert på tegneserien med samme navn, og dreier seg om at tre sentrale kvinner, fra Batmans univers, kjemper mot kriminaliteten. Det er Barbara Gordon (lederen), Black Canary og Huntress som er de så å si faste medlemmene av Birds of Prey. Huntress spilles av Ashley Scott, men i denne serien heter hun Helena Kyle. Dette er ikke så galt i den forstand, hun ville heller være oppkalt etter sin mor i stedet. Merk at det egentlig er Helena Bertinelli som er medlem av Birds Of Prey, men at det i noen versjoner har vært Helena Wayne, slik som i dette tilfellet.

 Ashley Scott som Helena Kyle/Huntress, i TV-serien Birds Of Prey (2002-2003)

Helena Bertinelli

(Ill.:Marcus To)

Hun ble skapt for aller første gang i Huntress nr.1 (1989), av forfatter Joey Cavalieri og tegner Joe Staton. Heldig var hun, som fikk sitt eget blad på sin første fremtreden. Men det var fordi at Helena Wayne hadde vært på banen, i mange år før. Joe Staton hadde tegnet mange blader med Helena Wayne som Huntress, og fortsatte å tegne Huntress-bladene selv om en ny Helena var kommet til.

En svært markant bakgrunnshistorie om henne, ble til i Huntress: Year One, skrevet av Ivory Madison, og tegnet av Cliff Richards, i 2009. Og der får vi vårt møte med Helena Bertinelli, tyve år gammel, som er i Sicilia, på en forlatt gård borte i ødemarken. Denne gården eies av Asarofamilien. På denne ødemarken er Helena utstyrt med sin armbrøst, det er hennes kjente varemerke. Men hun var fortrolig med armbrøst før hun ble til Huntress. Hun skyter ned en elg. Asarofamilien valgte å ta henne imot med åpne armer, etter at foreldrene hennes ble drept av en grusom leiemorder.

Hun var fortrolig med armbrøst før hun ble til Huntress (Ill.: Cliff Richards).

Hun lar tankene vandre til da hun som åtte år gammel, fikk kjenne denne traumatiske opplevelsen på kroppen. For Helena vokste opp i Gotham. Men hun tilhørte en mafiafamilie. Hennes far Franco var voldelig og aggressiv. Han slo konen sin Maria, bare på grunn av bagateller som at middagen var for sen. Denne familievolden ble observert av Helena og broren Pino. Helena hadde en stor kjærlighet til kristendommen, og det har hun fortsatt som skikkelsen Huntress. I hennes barndom ba hun mye til Gud, og hadde et krusifiks-kjede rundt halsen. Så skjer det grusomme: En stor og kraftig mann (Omerta er navnet) i finlandshette skyter ned far, mor og bror. Han vil at Helena skal overleve og bære med seg denne traumen. Og enda ondere: Han river av henne halskjedet, og stjeler det fra henne, som en slags suvenir. Etter at Omerta stikker, sitter Helena bøyd over den døde familien, og gråter.

Tomaso Panessa er Helenas onkel, og kalles for onkel Tommy. Men han har ikke helt rent mel i posen, viser det seg. For mens Helena inne i hytten henger fra seg jaktutstyret, sender han inn tre pøbler for å banke henne opp (!) Mens han godtroende koser seg i bilen, for han tror at Helena ikke ville klare å forsvare seg mot tre mafiapøbler. Til sin store forbauselse ser han Helena storme mot bilen. Hun hadde visst slått dem rett ned. Da snur han på femøret, og vil vie henne inn i Panessafamilien. Dette var en test for å se om hun var en Bertinelli verdig. Han prøver å overtale henne om ikke å komme tilbake til Gotham- det vil hun ikke! Men hun er nå tatt inn i varmen hos onkel Tommy.

Og det som er forlokkende med dette, er at hun kan bli gjenforent med Sal Asaro. Denne kjekke og unge mannen var hennes mentor, og som en bror for henne. Han trøstet henne i alle hennes mørke stunder, og fulgte henne til kirken. Og han lærte henne kampsport. Han var hennes skytsengel. For slik det viser seg gjennom hele dette albumet, så er kirke og bønn veldig viktig for Helena. Men så ble Sal arrestert av politiet, anklaget for mord. Om han er utsatt for justismord, vites ikke. Helena vil så gjerne befri ham, men dette klarer hun ikke. Sal ble tatt fra henne, og hun visste ikke når hun ville få ham tilbake.

Sal Asaro, han ble senere en prest. Han var Helenas englevakt og skytsengel. (Ill.: Cliff Richards)

Helena har noe å se frem til: Hun blir snart 21 år gammel, og ifølge det italienske lovverket (i denne fortellingen), så har hun krav på å få arven sin. Dette skal visst være et millionbeløp. Før dette, skal hun bo hos onkel Tommy, tante Graziella, og kusinen Monica. Kusinen er ganske bortskjemt, og vil ikke dele rom med Helena. Og selv her, oppsøker Helena nærmeste kirke for å oppleve en ny, spennende atmosfære. Her møter hun en mann som fulgte etter henne inn i kirken. Hans navn er Tony Angelo, og er sønn av mafiabossen Nino Angelo. Disse to mennene er sentrale i denne fortellingen. Så skjer det noe urovekkende: Monica er blitt overfalt på rommet sitt, og vi lesere skal ikke vite hvem som sto bak overfallet. Helena blir helt fra seg når hun ser dette. Monica er også for stolt til å sladre, og da onkel Tommy får se skadene hennes, skylder hun på uskyldige Helena. Videre fiker han til Helena og kaster henne ut. Denne hendelsen gikk sterkt inn på henne, og hun ville bringe rettferdighet. Senere i denne fortellingen får både Tony og Nino Angelo en omgang juling på grunn av denne episoden.

Helena får riktignok arven sin, men det er bare to millioner euro. Bankmannen dikter opp at beløpet er så lite fordi at reservefamilier og skolegang har tært på formuen. Dette gjør henne rasende, for selvsagt kjøper hun ikke denne bortforklaringen. Hun vil fremdeles ikke tilbake til Gotham.

Helena har opplevd såpass mye urett at hun vil starte sin vigilantevirksomhet, men nå går hun forsiktig frem. For hun har kledd seg ut i en svart spionuniform, og sniker seg inn bak kulissene i en operasal. Der sitter en stakkars dame fanget, bundet fast til en stol. Noen lugubre menn står rundt henne, men før de får gjort det de pønsker på, kommer Helena til unnsetning. Hun slår dem helseløse. Når alle mennene ligger besvimt på bakken, tar hun en titt på dem. Lederen er Stefano Mandragora, en mektig leder for en verdensomspennende, italiensk mafiaring. Mandragora har vært mafiaboss i alle år, og tross sin gamle alder, styrer han mafiaringen med jernhånd. Han tror også at han kan slippe unna med alt: Han har for eksempel drept sin fjerde kone, fordi at Helena hamlet opp med ham på dette operahuset. Med andre ord har han overført hevnen sin på en uskyldig part.

Nå skal Helena inn i en ny kirke hun kommer over. Og himmelen har en vakker solnedgang. Om det var et kall fra en vakker himmel, vites ikke. Men i kirken blir hun gjenforent med Sal Asaro. Her er han, merkelig nok, en prest. Og Helena lar tankene vandre, til da hun som barn var med ham ute på jakt. Hun mente at man ikke kunne si ting som ‘forfatterinne’, eller ‘lærerinne’, fordi at man da ikke behandlet menn og kvinner likt. Sal mente man kunne bruke slike ord. Så ble Sal plutselig angrepet av et kraftig villsvin. Helena drepte villsvinet med kniv, og reddet Sal fra å bli hardt skadd av svinet. Da kalte Sal henne for ‘Huntress’ (på norsk ‘jegerinne’). De ble enige om at hun var en ‘Huntress’. Sal er prest i kirken, fordi en nonne hadde hjulpet ham med å rømme fra fengselet. Vi lesere vet fortsatt ikke om han var utsatt for justismord. Nonnen hjalp ham også med å skifte identitet, og han var i de tryggeste hender i denne kirken. Sal har sverget en ed på at han skal være hennes skytsengel, i hennes kamp for rettferdighet.

Så skjer det et dramatisk vendepunkt, Helena har nå bestemt seg for å bli til Huntress. Derfor oppsøker hun en magnat innenfor tekstilbransjen, og hun overtaler ham til å lage en spesialdrakt til henne. Nå har hun fått en stilig, mørk drakt- og hun er blitt til forbryternes fiende.

Hun oppsøker Mandragora i hans villa, og stormer inn i værelset hans.



Nå har Helena fått seg sin aller første Huntress-drakt. Her er hun klar til å gjøre slutt på Mandragora- han som er ansvarlig for at hennes foreldre ble drept. (Ill.:Cliff Richards)

Han kommenterer drakten hennes: Hun må være amerikaner, siden italienere ikke bruker kappe. Han sier at en rekke nasjoner har prøvd å drepe ham, men alle har feilet. Videre beklager han at han er ansvarlig for drapet på hennes foreldre, og at han ikke alltid klarer å kontrollere sine litt vel mange underordnede. Og at Helena må være påvirket av melodramatiske operaforestillinger, siden hun vil hale ut samtaler med sine ofre, før hun dreper dem. Helena bryr seg ikke om denne gamlingens ord, og dreper ham med tre piler. Mandragora er død. Men det var Omerta, som faktisk skjøt ned hele familien hennes, samtidig som han stjal halskjedet hennes.

På en bar møter Helena selveste Barbara Gordon, hun som er Batgirl. De to har ikke særlig god kjemi. Merkelig nok vil de to få mye å gjøre med hverandre, siden Barbara Gordon og Huntress er i gruppen «Birds of Prey». Men det er lenge etterpå.

Helena finner ut av at Omerta har et oppdrag i Gotham, og mot sin vilje, reiser hun ned dit med fly. Selv i Gotham vil hun inn i en kirke. Og der ser hun Tony Angelo. Han har giftet seg med en dame han ikke liker, bare for å blidgjøre mafiaen han gjør alt for. Helena sier selv: «The daughter of someone Nino needs. Everything is business to the Angelos, everything.» (Madison 2009, s. 95)

Nå kommer Wayne med i fortellingen. Og han har en forretning med Nino Angelo. Dette fører Helena til Waynes herregård. For Wayne har nemlig arrangert en avtale med Nino for å arrestere ham, utkledd som Batman. Og da skal Batgirl og Alfred kommunisere med Wayne over radio. Men: Dette vet ikke Helena, hun kjenner ikke Wayne, og tror han er en overfladisk rikmann (Det er slik Wayne spiller, for å skjule at han er Batman om nettene). Helena knuser seg gjennom vinduet til Waynes værelse, der han konverserer med Nino. Men Wayne later som at han har vansker med å slåss mot henne, og sender Nino ut. Så kommer Batgirl til unnsetning, og hun har nok litt problemer med å slåss mot Huntress. Helena stikker derfra uten å ha klart å hamle opp med Wayne, men nå er det Ninos tur. Omerta dreper Nino Angelo før hun rekker det, og sønnen Tony tror det var Helena som drepte hans far.

Nå vil jeg komme med en tolkning som har to referanser til Pre-Crisis-eraens Huntress, Helena Wayne:

Første referanse:

Nino Angelo spør Bruce Wayne om han ikke kunne tenke seg kone og barn. Da svarer Bruce Wayne: «Selina [Kyle]? No. Selina would never marry me. That’s why I invited her. I’m never getting married or having children» (Madison 2009, s. 99).

Andre referanse:

Helena Bertinelli, i Huntress-drakten, står overfor Selina «Catwoman» Kyle, og de prater om Batman. Helena sier til Catwoman at hun minner henne om en som var som en mor for henne. Da svarer Catwoman, med en sigarett for hånden: «I know smoking ages you, but I’m only twenty-nine, darling» (Madison 2009, s.118)

Dette er referanser til Pre-Crisis eraen, da Selina Kyle og Bruce Wayne giftet seg, og fikk datteren Helena Wayne. Datteren deres, Helena Wayne, ble Huntress- men hun ‘forsvant’ i Crisis On Infinite Earths i 1986-87. Nå, til dags dato, er det Helena Bertinelli som er Huntress.

Så, til det endelige oppgjøret:

Huntress skal hevne seg på Omerta, for drapene på familien hennes. Når hun finner ham, akkurat i samme hus som familiedrapene inntraff, klarer hun etter et voldelig oppgjør, å få tilbake halskjedet sitt.

I en kirke i Gotham er disse til stede: Batman, presten Sal, Catwoman og Huntress. Batman setter henne på plass, og sier at hun ikke skal forstyrre ham i hans kamp mot kriminaliteten. Dette går hun med på, og hun sier at hun skal tolerere ham. Men: Hun skal aldri følge noens ordre. Presten Sal folder hendene sine, mens Helena heller noen dråper vievann over hodet sitt. Hun sier avslutningsvis: «I am the Huntress!»

Øvrige fortellinger med Bertinelli, i Crossbow At The Crossroads (Paul Levitz 2012), er nye karakteristikker lagt til: Green Arrow hadde i Pre-Crisis-eraen en rekke piler, og dette er noe som Helena er inspirert av: Hun bruker piler med klubbe, som ikke dreper, men slår folk bevisstløse. Og hun bruker eksplosive piler, samt en pil som sporer folks beliggenhet (tracking device). Ikke nok med det, hun er også inspirert av Batman: Hun har på sin armbrøst, en pil med tau som får henne til å klatre opp skyskrapere med, akkurat som Batman. Hun har også et knep som ikke dreper, men gjør skurkene bevisstløse: Hun presser med pekefingeren på et punkt ved halsene deres- og de besvimer.

Hun går ikke nødvendigvis til politiet for å samarbeide, men heller journalister- hun mener at de kan være like redelige og ærlige som politi. Og selv om hun slåss mot kjeltringer i Italia, så er hun såpass nyansert at hun snakker varm om landet, og er venn med mange av italienerne. Hun er en stor motstander av kvinneundertrykkelse, prostitusjon og menneskesmugling. I denne New 52-eraen, har hun hittil ikke drept bestialsk hvem som helst av skurker, for hun kan i stedet heller slå dem ned eller fange dem i stedet. Men hun kan finne på å ta livet av de mer grusomme superskurkene.

I serien No Mans Land, hadde Helena et lite vikariat som Batmans medhjelper, nemlig som en midlertidig Batgirl. Men ikke alt var slik det skulle være: Bertinelli strevde for å få innpass hos Batman, Nightwing og Robin, men hun følte seg allikevel som en outsider. Batman så hennes raseri, men klarte ikke helt å berolige henne. Hun var både agressiv, voldelig og uforutsigbar i sin konfrontasjon med forbryterne. Og ikke fulgte hun Batmans ordre heller. Robin og Nightwing hadde en annen kjemi med henne, og Robin var såpass grei at han med supercomputeren slettet hennes kriminelle rulleblad. I en konfrontasjon med Two-Face mislyktes det Helena å stoppe ham, og hun måtte derfor slutte som Batgirl- etter ordre fra Batman. Men det stopper ikke der- hun ønsket allikevel å fortsette som Huntress, uavhengig av Batman.

Og Bertinelli er fremdeles en veldig populær Huntress: Hun er å se i sine gjesteopptredener i TV-serien Arrow (2012-).

 

Slik Helena Bertinelli fremstilles i TV-serien Arrow (2012-). Merk at denne TV-serien handler om superhelten Green Arrow. Men mange skurker og helter som er i DC Comics, er med i denne serien. Siden både Green Arrow og Batman er i DC, har de felles bekjente.

 

 

Til slutt

Hun hadde armbrøst som et varemerke, og ble en interessant karakter som faktisk stammer fra Catwoman. For hennes drakt er inspirert av Catwoman, og hun har en lignende uforutsigbar holdning til hvordan hun bekjemper kriminalitet. Hun kan faktisk finne på å drepe med sin armbrøst- og da kommer hun på kant med Batman. Men, i New 52 (2011-), som startet en helt ny tidslinje for karakterene i DC Comics, er dette endret: Den nyeste Huntress er nå faktisk Helena Wayne. Og: Helena Bertinelli har sluttet som Huntress, og hengt fra seg drakten sin. Nå er Bertinelli en agent for organisasjonen Spyral. En helt ny era med fortellinger er nå klar for leserne. Nå er det Helena Wayne som har ordet: Not without my crossbow!

 

(Ill.: Ed Benes)

Kilder

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Levitz, P. (2012) Huntress: Crossbow At The Crossroads. New York: DC Comics

Madison, I. (2009) Huntress: Year One. New York: DC Comics

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

 

 

 

 

Batmans midlertidige stedfortreder, Azrael

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

Aller første gangen Azrael ble introdusert. (Ill: Joe Quesada)

Azrael, alias Jean-Paul Valley, ble en sentral skikkelse i Batmanuniverset på 90-tallet. Dette fordi at Bruce Wayne hadde tapt i strid mot Bane, og blitt midlertidig ufør. Da trengtes det en mann som kunne klare å fylle rollen som en helt ny Batman. Men Jean-Paul Valley hadde ikke bare godhjertede intensjoner i denne sammenhengen.

Tegneserieskapernes visjon

Azrael/Jean-Paul Valley ble skapt av forfatter Dennis O’Neil og tegner Joe Quesada, i «Batman: Sword of Azrael» nr. 1 (1992). Dette var hefter som inngikk i Knightfall-serien på 90-tallet, respektive «Knightfall», «Knightquest» og «Knightsend».

O’Neil har innsett vanskeligheter med Azraels overgang fra skurk til helt. Hadde han vært klar over at Azrael kom til å bli en langvarig karakter, ville han ha bygd det opp annerledes. Problemet er at en skurk skulle bli til en skikkelig moralsk helt- ingen antihelt. Men dette er for så vidt mulig å gjøre, selv om en da kan miste kontinuitet og tidslinjer som henger igjen, fra da en karakter var ond til å begynne med. Og da må man gå så drastisk til verks som å endre hele karakteren og starte med helt blanke ark.

Karakteren Azrael

 

The Sacred Order Of Saint Dumas har, i Batmans univers, eksistert i fem hundre år. Dette var en hemmelig orden som kombinerte kampkunst med en mystisk, filosofisk gren de hadde utviklet. De hadde som prinsipp å alltid tilpasse seg samfunnsutviklingen, med all den teknologi som fulgte med.

Så, i etterkrigstiden, ble Jean-Paul Valley født inn i denne ordenen. Men han ble raskt tatt ut, av en gruppe som ville flykte fra ordenen. I sitt voksne liv hadde han derfor glemt alt som skjedde, før han ble tatt ut. Men så lå hans døende far på sykehuset, der alt av Saint Dumas-ordenens agenda ble fortalt til Valley. Da var Valley universitetsstudent, og han ønsket i stedet å vie livet sitt til Saint Dumas-ordenen i stedet. Han ble ført til et hemmelig lokale der han ble tildelt en drakt, og han var nå blitt Azrael. Han var nå et svært dedikert medlem av dem, og han lystret enhver ordre. I tillegg var han blitt en topptrent kriger, med alt av militærtrening og kampsport det innebar.

I sitt aller første møte med Batman: Han hadde fra ordenen, i oppdrag å eliminere en kriminell våpenselger, som hadde planlagt et angrep på Gotham. Men siden Batman også skulle stoppe denne forbryteren, så fikk Azrael respekt for hvordan Batman stoppet våpenselgeren- uten å drepe. Og Azrael ville nå bryte med ordenen- på grunn av sitt nye syn på at drap, for enhver pris, var galt. Nå var han Batmans nye medhjelper.

Men det var ikke helt problemfritt, fordi at Valley var fremdeles svært hardhendt mot de kriminelle. Batman prøvde å rettlede ham til å bli mer nyansert overfor de kriminelle. Dette ble vanskelig, og et skummelt eksempel på dette, var da Azrael sto overfor Tally Man. Mer om dette senere.

Så skjedde det skjebnesvangre: Batman ble hardt skadd av skurken Bane, og samtidig hadde Bane sluppet ut alle fangene fra Arkham. Batman var borte, og anarkiet herjet noe grusomt. En ufør Bruce Wayne på sykesengen, så ingen annen mulighet enn å be Jean-Paul Valley om å bli en midlertidig Batman. Dette takket han sporenstreks ja til. Men denne gangen skulle Batmans drakt være av skuddsikkert metall. Bane ville få en stor utfordring med å såre Valley i en slik drakt.

 

 

 

 

Det var denne drakten som Jean-Paul Valley brukte, da han var en midlertidig stedfortreder for Batman (Ill.:Kelley Jones)

 

Men så begynte det å bli problemer. Valley mente at Waynes taktikker overfor de kriminelle var avleggs. Valley mente at kriminelle fortjente å bli behandlet på akkurat samme måte som de selv behandlet sine ofre. Og da mente han at drap måtte til for å skape rettferdighet.

Valley, som Batman, skremte de kriminelle- og han var forferdelig hardhendt. Dette skulle blant annet Tally Man få oppleve (For mer info om Tally Man, sjekk artikkelen om ham, fra april 2016). Tally Man hadde hatt en traumatisk oppvekst, der hele hans familie hadde gått bort, som følge av økonomisk ruinering fra en lånehai i Gotham. En grusom torpedo hadde truet dem på livet, mens han loppet dem for penger. Dette førte til at yngste gutten i huset sverget hevn, der han i voksen alder merkelig nok, selv ble en torpedo. Men denne torpedoen kalt for Tally man, drepte bare kriminelle rivaler av sin mafiaboss. Da Valley/Batman sto overfor Tally Man, gjorde han noe grusomt som aldri Wayne ville ha gjort: Han kuttet et stort arr over brystet på Tally Man. For mer om dette, sjekk «Skurken Tally Man» fra april 2016.

Det lyktes Valley til slutt å beseire Bane. Anarkiet var over, for denne gang. Men siden Wayne fremdeles ikke var frisk nok til å være Batman, styrte Valley flaggermushulen på sin egen lille måte. Tim Drake som Robin ble fryst ut av Valley, samtidig som han fortsatte med å være for hardhendt mot de kriminelle. Men ikke bare Robin ble fryst ut, han ville heller ikke samarbeide med politisjef Gordon.

Men så begynte Valley å få hallusinasjoner om at han hadde et spesielt kall som Batman, og at han måtte hevne seg på de som sto bak drapet på hans far.

Fordi at Valley hadde såret og drept såpass mange kriminelle, bestemte en fullstendig frisk Wayne at denne ustabile mannen måtte ut. Og ikke nok med det: Jean-Paul Valley skulle få avskjedigelse! Og bli sparket- permanent! Men Valley ville ikke gi seg uten kamp. I en lang tvekamp som endte i flaggermushulen, klarte Wayne å lure av ham Bat-hjelmen. Lysømfintlig som Valley var, fikk han et ‘blaff’. Han hadde nå innsett at han hadde sviktet Wayne, og dette beklaget han. Det endte med at Valley forlot dem, fredelig og rolig.

Men Valley ville nå være helt fri og uavhengig- fra både Saint Dumas-ordenen og Batman. Men så kom lakeier fra ordenen som ville drepe ham, på grunn av hans utmelding. Men dette skulle bli vanskelig, Valley var en topptrent Ninja.

Valley ønsket også et sosialt liv, der han akkurat som Wayne deltok på fester i den fasjonable elite. Men i slike sosiale sammenkomster var Valley klønete og usikker. Også her havnet han i konflikter.

 Til slutt

 Jean-Paul Valley ble en midlertidig stedfortreder for Batman, i en tid der det trengtes nye innspill i Batmanbladene. Kanskje noen misforstående fans hadde hatt ønsker om at Batman burde drepe? Ikke utenkelig, av alle de som er fan av en mørk og dyster skildring av Batman. Men allikevel, har redaksjonen i DC Comics, tviholdt på at Batman hverken skal få lov til å bruke pistol eller å drepe.

Kanskje Valleys vikariat ble til, som en måte å vise hvor kaotisk og forstyrrende det ville bli, om Batman begynte å drepe? Og verdt å merke seg: Hvis Batman skulle begynne å drepe sine fiender, da ville vi ha mistet mange ikoniske karakterer, som alt fra Pingvinen, Riddler og Jokeren. Takket være en konservativ redaksjon i DC Comics, er Batmans moralske holdninger bevart til den dag i dag.

 

Drakten Valley brukte da han var Batmans midlertidige stedfortreder (Ill.:Barry Kitson)

 

 

Kilder:

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Dixon, C., et al (1993) Batman: Knightfall. New York: DC Comics

Dixon, C., et al (1993) Batman: Knightquest. New York: DC Comics

Dixon, C., et al (1994) Batman: Knightsend. New York: DC Comics

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

 

 

 

 

 

Pingvinen

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

Pingvinen slik han er fremstilt i TV-serien Gotham (2014-)



Tegneserieskapernes visjon

 

Slik Pingvinen så ut i de aller første bladene (Ill.:Bob Kane)

 

Pingvinen (på engelsk heter han The Penguin) ble skapt av forfatter Bill Finger og tegner Bob Kane, i Detective Comics nr. 58 (1941). Denne superskurken heter egentlig Oswald Chesterfield Cobblepot. Kane har uttalt at inspirasjonskilden til Pingvinen kom fra sigarettmerket «Kool», fordi at denne sigarettesken hadde bilde av en pingvin med hatt og stokk. Kane følte at han kunne se likheter mellom datidens rikmenn og pingviner.

Karakteren Pingvinen

(Ill.: Brian Bolland)

Det har vært en del ulike bakgrunnshistorier til Oswald Cobblepot. Den mest markante, i tegneseriene, var at hans mor eide en fuglebutikk, og etter at noen bøller hadde drept alle fuglene der, var dette grunnen til at Oswald ble slik han ble. For før dette, hadde nemlig hans mor gitt ham streng beskjed om å alltid bruke paraply ute. Og dette i all slags vær, om det nå var solskinn eller regn. Dette fordi at en paraply kunne være et ‘skjold’ mot voldelige bøller. En av bøllene, Sharky, kalte Oswald for ‘Pingvinen’, og så var det gjort. Dette ble Oswalds nye kallenavn, til tross for at han var sterkt imot det. Oswald fant ut av at det var Sharky, som sto bak drapene på fuglene i morens butikk. Dette gjorde ham rasende, og han tok kampsporttimer. Slik at han med en del knep på lager, brukte alt han hadde på Sharky. For å vise ham at Oswald var Oswald, og ikke noen hvem som helst!

Senere som ung voksen, tok han hovedfag i ornitologi, vitenskapen om fugler. Men han følte at han ikke kunne klare å bruke dette hovedfaget til noe jobbrelatert, og han la ornitologi-hovedfaget på hylla. Tilbake til sin tilværelse i Gotham, var han fremdeles en kortvokst og overvektig mann, med en noe lang nese. Han ble fremdeles gjort narr av for dette, selv i voksen alder. Hans virkelighetsflukt fra dette, ble alt av lyssky pengespill og hvitsnippkriminalitet. Og i dette miljøet fulgte han mer eller mindre kleskoden. Men han så faktisk ut som en slags menneskelig pingvin i sin, ikke akkurat skreddersydde, tuxedo. Og han hadde sitt varemerke med paraply, flosshatt, filtersigarett, og monokkel. «Monokkel» (av 'mono', som betyr «én», og 'oculus', som betyr «øye») er et brilleglass som blir holdt på plass ved å knipe sammen øyegropen. Dette brilleglasset hadde han stort sett bare på høyre øye. Videre la han til sin pingvin-karakteristikk, som han hadde blitt så mobbet for i barndommen. Men nå som han var voksen, hadde han et annet syn på at folk forbandt ham med pingviner, og brukte det i stedet som et varemerke. Og han ville nå faktisk bruke paraplyen som et våpen- denne paraplyen kunne brukes som maskingevær, flammekaster, minihelikopter, og bare fantasien satt grenser for bruksområder. Derfor ble han kalt ‘Mannen med de tusen paraplyer’.

Så sto han overfor Batman og Robin, og havnet stadig i fengsel. Men han lærte av sine feil, og pønsket ut smartere knep ved neste konfrontasjon.

Det var også en tid der han tok en pause fra kriminaliteten, og ble en god borger. Han åpnet en nattklubb, Iceberg Lounge. Men slu som han var, så holdt han også på med ulovligheter bak nattklubbens lukkede rom. Han hadde et komplekst forhold til Batman, fordi han var så lunefull. Pingvinen satt på mye informasjon om Gothams kriminelle underverden, og holdt dette tett til brystet. Dette var gjerne kjeltringer som Pingvinen holdt under lupen og som han kunne stjele fra, derfor delte han ut informasjon om dem til egen vinning, når Batman spurte etter informasjon.

I serien No Mans Land (1999-2000), der Gotham er rammet av et jordskjelv, hadde Pingvinen en kynisk agenda: Han utnyttet forlatte nabolag. Av de husholdningsartiklene og annet inventar som sto igjen i de forlatte husene, ‘tok’ han dem. Og arrangerte dermed salg av disse gjenstandene, der all inntekt gikk rett til egen feite lommebok. Og selvsagt skulle forsikringer (de som hadde råd til det) utbetales. I Pingvinens tilfelle hadde Iceberg Lounge en god forsikring, og han utnyttet det såpass at de dyreste og lekreste møbler og interiørfasiliteter skulle kjøpes inn. Fra forsikringen, slik at han selv slapp å betale for det.

Til tross for sin til tider sleipe adferd, har han også gode kvaliteter. Han regnes nemlig ikke like syk som de andre psykotiske kriminelle i skurkegalleriet, og går også under kallenavnet ‘The Gentleman Of Crime’. Jokeren mishandler sin kvinnelig følgesvenn Harley Quinn, men dette er ikke tilfelle hos Pingvinen. Oswald har en kvinnelig medhjelper ved navn Lark (engelsk for fuglerasen Lerke), som han har et lojalt forhold til.

Lark, som er Pingvinens kvinnelige assistent.

 

 

Adaptasjon til film

Fra Batman Returns (Burton 1992)

I Tim Burtons Batman Returns (1992), fikk vi se en helt ny Oswald Cobblepot. Og en helt ny bakgrunnshistorie. Og det er at han ble født inn i en rik familie i Gotham, men fordi han som spedbarn var vanskapt, ville foreldrene kvitte seg med ham. De la ham i en kurv, og kastet ham på sjøen. Omsider rant kurven, med babyen inni, ned i en kloakk. Der bodde det tilfeldigvis en stor flokk med pingviner. Og disse pingvinene følte de måtte adoptere denne lille gutten. Senere ble han fanget opp av et vandrende sirkus, der han lærte menneskespråk som ikke pingvinene kunne gi ham. Som voksen klarte Oswald å drive utpressing av en mektig magnat i Gotham City, Max Shreck. For første gang viser Oswald seg for offentligheten, der han med magnaten i ryggen har klart å bygge seg opp et rennommé. Men Pingvinen vil eie hele Gotham på sin egen lille måte, derfor blir han stoppet av Batman. Men i filmen får vi sympati for Pingvinen, der det ved flere scener spilles av trist musikk. For han hadde ikke bare sleipe intensjoner, han ville så gjerne spore opp sine foreldre. Men de var døde for lenge siden. Allikevel sa han til offentligheten at han hadde tilgitt foreldrene for at de satte ham bort.

Et vanskelig tema, er at i mange moderne spillefilmer, har Pingvinen ikke vært et populært valg av skurkegalleriet i Batmanuniverset. Dette fordi at for over 70 år siden kunne rikmenn ligne på Pingvinen, men det gjør de selvsagt ikke i dag. Folk med flosshatt, pipe og monokkel er et svært sjeldent syn i dag. Ikke minst Christopher Nolan har i forbindelse med sin Dark Knight-trilogi, uttalt at Pingvinen er ‘to far fetched’ til at han kan være en av skurkene i trilogien. Men dette ble omsider gjort noe med:

 

 Taylor som Pingvinen, og mer oppdatert.

I TV-serien Gotham (2014-), der Oswald Cobblepot spilles av Robin Lord Taylor, har han virkelig fornyet seg: Ingen hatt, ingen monokkel. Og så langt i første sesong, ingen paraply. Han fremstilles også som svært vennlig, til tross for sin skjulte agenda. Han har vært kasteball mellom tre rivaler: Mafiabossene Sal Maroni og Carmine Falcone, samt den tredje parten Fish Mooney, en kvinnelig nattklubbeier.

Disse tre er i bitter konflikt, og intrigen er slik: Oswald jobber for Fish Mooney, men smisker med Carmine Falcone for å motarbeide henne. Så, under Carmine Falcone, smisker Oswald med Maroni for å motarbeide Falcone. Etter å ha jobbet for alle tre, for alle tre gangene å ha blitt truet med drap på grunn av sin illojalitet, trygler han på nytt om å jobbe for dem. For deretter å bli kasteball på nytt. Med andre ord kan vi si at den svært så unge Pingvinen, i denne TV-serien, er på et tidlig stadium i sin kriminelle karriere.

Til slutt

Pingvinen var en av de aller første skurkene i Batmanbladene. Og han var en satire over fjollete hvitsnippforbrytere. Den gangen, for over 70 år siden, var det faktisk rikmenn som kunne se ut som Pingvinen. Men selv om flere filmskapere har neglisjert denne karakteren, var det faktisk en genistrek å gjenopplive ham i Taylors skikkelse i TV-serien Gotham. Tidene forandrer seg- også for Pingvinen.

 

Burgess Meredith som Pingvinen, fra Batman- The Movie (Martinson 1966)

Kilder

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

Film:

Batman Returns (Burton 1992). Warner.

TV-serie:

Gotham (2014-) Sesong 1. Warner.