Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes
Coveret til denne tegneserieboken, som har samlet avisstripene.
Om
avisstripene
(Hentet fra forordet i boken) Mellom
1943 og 1946 ble det publisert Batman-fortellinger i amerikanske aviser. Disse
avisstripene skilte seg ut fra de ordinære Batman-tegneseriene fordi de hadde
tonet ned de fantastiske og superheltpregede elementene man ellers fant i
bladene. Disse avisstripene kunne være ganske brutale, selv om Batman og Robin
kunne være noe joviale innimellom. (Merk at da Robin kom inn i serien i 1940,
lysnet tonen- men det var fortsatt dystert. Den overdrevne humoren kom ikke før
på 50-tallet.) Kun to superskurker fra Batmans univers var med i disse
avisstripene, Jokeren og Professor Radium. Resten av de ukjente skurkene har
ikke vært sett siden. Denne tegneserieboken er derfor av ganske sjelden art. De
som har samlet disse stripene, har gjort et dypdykk i aviser helt tilbake til
1943.
I 1943 tok Kane en pause fra DC Comics
tegneserieblader, for å prøve seg på avisstriper. Nesten alle stripene ble
tegnet av den unge og hardtarbeidende Bob Kane, men selv han trengte noe fri.
Så søndagsstripene overlot han til hovedsakelig Jack Burnley. Bob Kanes far,
Herman, døde i 1944. Etter at Kanes far døde, tok han ut en permisjon. Burnley
ble vikaren, men fikk også beskjed om å imitere Kanes karakteristiske
tegninger. Det samme gjaldt for tegnere som Jerry Robinson og Dick Sprang. Selv
om disse tegnerne i utgangspunktet hadde en annen tegnestil enn Kane, kunne de
allikevel gå med på å imitere hans stil. Disse vikarene kunne også erstatte
Kanes tegninger i bladene til DC. Kane har fra før av uttalt at avisstripene
hadde høyere status og bedre kvalitet enn tegneseriebladene på den tiden. Til
tross for dette har han etter 1946, da Batmanstripene ble avlyst i avisene,
sagt at: Avisstripene har for trange format. På den tiden måtte de tegne smått,
og hele tiden tenke på at rutene ikke måtte ta for mye plass i avisene. Mens
tegneseriene på den tiden, og mye mer i dag, har den friheten at de kan tillate
tegnerne å bruke gigantiske A3-ark på kun én rute (!), som dagens data-scannere
kan komprimere helt ned til små ruter. Avisstripene kunne i gamle dager ikke ta
seg slike friheter.
En
kortfattet guide til fortellingene i denne boken:
«What
a Sweet Racket!» (Bill Finger og Bob Kane 1943)
En fremhevet skurk er Blackie
Blondeen. Han er en mørkhåret mann med bart og sjørøverlapp over øyet. Han var
en utfordrende motstander overfor Batman og Robin, selv om de fikk ham
arrestert til slutt.
«The
Phantom Terrorist» (Bill Finger og Bob Kane 1943)
Det hele begynner når danserinnen
Rita Rollins og hennes kvinnelige kollegaer opptrer på scenen. De er såkalte
sparkejenter fra Broadway. Så kommer terroren: Ovenfra blir det kastet tomater
på scenen. Ikke nok med det, for det kastes også ned gitre og sandsekker. Den
som står bak, er ‘The Phantom Terrorist’, en mann med hatt og frakk, med svart
sminke i fjeset. Batman og Robin kommer til unnsetning. Og når skurken er tatt,
så viser det seg paradoksalt nok at det er selveste teaterprodusenten selv:
Claude Towne. Han ønsket å ødelegge for disse kvinnene.
«The Joker’s Symbol Crimes» (Bill
Finger og Bob Kane 1944)
Jokeren er i fengsel, og har
lugubre planer for hva han skal gjøre når han rømmer. Verdt å merke seg er
fengselsbestyrerens ord: «Yes, but I’m not going to keep him [Joker]! (…) I’m shipping the Joker to the state prison for the
criminal insane!» (Finger 1944, s.80).
Arkham Asylum ble første gang
introdusert i tegneseriene i 1974. Før dette, var det ikke oppgitt spesifikt, i
hvilke fengsler skurkene skulle plasseres.
Her er Jokeren grusom, han dreper
folk med gass, tenker bare på seg selv. Og i likhet med den senere 1989-filmen,
så kaster Jokeren penger fra seg i vildensky. Vittigheter har han også på
lager- Han kaster en pistol på Robin, og sier: «Not only am I the Joker, but
also the King of Clubs!» Han referer til både Jokerkort og kløverkongen. For
kløver i kortspill heter på engelsk club. Dette har en dobbeltbetydning, der
club (også klubbe) slo Robin.
Om
Jokerens kjente egoisme, uttaler Batman: «He [Joker] loves publicity, eats up
newspaper account of himself! The Joker is not crazy, but he certainly is an
egomaniac!» (Finger 1944, s.96)
Handlingstråden i denne
fortellingen var at Jokeren ville utnytte en symbolikkforsker. For professor
Matthew Cleek foreleser om avgjørende symboler for skjebnen:
Symbolene: Pantelånertegnet,
timeglasset, piratflagget, og til slutt rettferdighetens vektskål. Professoren
mener at Batman står i sentrum for disse elementene. (Ill.: Bob Kane)
Fortellingen slutter med at
Jokeren ble arrestert nok en gang. Og at rettferdighetens vektskål ble Jokerens
skjebne. Om Jokerens kyniske spill forutså dette, er opp til tolkningen.
«The Secret of Triangle Farm» (Don
Cameron og Bob Kane 1944)
Batman og Robin skal ta noen
pelstyver ute på landet (pels fra sølvrev). Så blir Batman hardt skadd. Og han
må hvile på en hytte der ute. Robin hyrer en politimann, Bill Randall, til å
være Batmans midlertidige stedfortreder. (Selvsagt med en Bat-drakt nummer to,
der Randall ikke vet at Wayne er Batmans alter ego). Kanskje dette kan ha vært
en av forløperne til Azrael-saken på 90-tallet? (Se artikkelen min om Azrael,
fra oktober 2016). Bill Randall fikk aldri vite hvem han vikarierte for, for
han døde i kampens hete. Pelstyvene ble til slutt omringet.
«The
Missing Heir Dilemma» (manus av Vernon Woodrom og tegnet av Bob Kane og Jack
Burnley 1944)
En ond gangster ved navn Swann
har flyttet fra Mississippi til Gotham. Han hevder selv at han i Gotham driver
lovlig, men dette tviler politisjef Gordon på. Batman og Robin tilkalles.
Kjæresten til Wayne er Linda Page, hun var fremtredende i Batmanbladene på
40-tallet.
Percy Swann (Ill.: Bob Kane og Jack Burnley)
Ond er bare fornavnet: Percy
Swann dreper yndlingskatten til sin livvakt. Og en hersketeknikk Swann stadig
gjentar, er rasling med nøkkelknippe- overfor sine underordnede. Å rasle med
nøkkelknippe, er et grep for å gjøre folk usikre- særlig for å få folk bort fra
pauserom. Swann forsvarer seg med at han driver fullstendig lovlig: Han påstår
at han skal ‘spore opp savnede arvinger’. Men så får vi vite hans egentlige agenda:
Han venter på at en gammel mann skal dø, for i mellomtiden å plassere en falsk
arving der, som i virkeligheten skal gi alle pengene til Swann (!) Batman og
Robin kommer til unnsetning.
«The Two-Bit Dictator of Twin Mills»
(Al Schwartz og Bob Kane 1944)
Tweed Wickham kommer fra Twin
Mills, og er en gangster. Han tror at han kan kjøpe opp alt han ønsker seg- Men
dette går ikke i Gotham.
Batman og Robin oppsøker hver
eneste krik og krok i Gothams underverden for å ta Wickham (Ill.: Bob Kane).
En karakteristisk mann ved navn
Jojo, jobber for Wickham. (Ill.: Bob Kane)
Jojo er en ekspert på å skyte alt
fra blinkskiver til knappenålshull, på de utroligste avstander. Og denne
egenskapen kaller Jojo for ‘flink’. Og åpenbart har dette referanse til det
norske ordet ‘flink’- med tanke på at han nettopp er flink til å skyte.
«The Karen Drew Mystery» (Jack Schiff
og Jack Burnley 1945)
Karen Drew er en dame med mange
paralleller til Selina «Catwoman» Kyle.
Karen
Drew (Ill.: Jack Burnley)
Karen er mørk og mystisk, samt
lunefull. For hun har romanser med Wayne, samtidig som hun er alliert med
gangstere. Men hun skifter side, og snur kappen etter vinden som det passer
henne. For om hun måtte samarbeide med gangstere, for å oppnå en fjær i hatten,
ville hun absolutt ha gjort det.
«Their Toughest Assignment» (Al
Schwartz og Bob Kane 1945)
Skurken See-Saw skaper
fullstendig kaos og anarki i Gotham, og selv politisjef Gordon vet ikke hvordan
han skal gripe saken an. Batman og Robin tar saken.
Skurken See-Saw. (Ill.: Bob Kane)
«An
Affair of Death» (Manus av Al Schwartz, tegninger av Bob Kane og Jack Burnley
1946)
To underlige skurker, Echo og
Lockjaw, driver med biltyveri.
Echo og Lockjaw (Ill.: Bob Kane
og Jack Burnley)
Echo er en klok og veltalende
mann. Navnet hans er gitt fordi han klarer å gjengi de klaudervelske ordene fra
kjempen Lockjaw. Denne kjempen grynter såpass utydelig at Echo må forklare det
som egentlig menes. Disse kjeltringene truer en omstreifer-familie, for de
mener denne familien står i veien for deres biltyveri. Men Batman og Robin
hjelper den omstreifende familien, samtidig som de får has på biltyvene.
«Acquitted by Iceberg» (Al Schwarz og
Bob Kane 1946)
En sleip advokat som kalles for
Iceberg, har bosatt seg i Gotham.
Advokat Iceberg (Ill.: Bob Kane)
Iceberg er meget dyktig, og
klarer å frikjenne de mest grusomme forbrytere. Derfor er han populær hos
mafiaen, og han tar svært godt betalt. Han
ble til slutt gjennomskuet av Batman og Robin, og sendte sin vakthund mot dem.
Men i kampens hete ramlet både hunden og advokaten utfor et fjell. Denne typen
indirekte drap, som å ramle utfor et stup, er noe som også skjer i dagens
Batmanblader. Dette fordi at Batman ikke har lov til å drepe direkte, for
eksempel har han ikke lov til å bruke revolver, noe som er hogget i stein.
«Deadly Professor Radium» (Bill Finger og Bob Kane 1946)
Professor Zachary Knell har vært
utsatt for en strålingsulykke, i et radioaktivt laboratorium. Utilsiktet drepte
han kollegaene sine, samt sin hund, med sin radioaktive smitte. Det er så ille
at han gløder. Knell kan ha vært en forløper til Dr. Phosphorus (Alex
Sartorus), som ble introdusert i Batmanbladene i 1977.
Professor Radium (Ill.: Bob Kane)
Dr. Phosphorus slik han er i dag
Dr. Knell har fått en fiks idé: Å
drepe alle ulykkelige eller syke folk, for å ‘opprettholde balanse i verden’,
samt ‘Survival of the Fittest’. Dette er i fortellingen selvmordskandidater
eller dødssyke folk. Men han innser ikke at menneskene hever seg over en slik
rovdyraktig tankegang. Batman og Robin settes på saken.
Til
slutt:
En slik avisstripeserie om Batman
varte ikke lenge, den var på kun tre år. Og som tidligere nevnt, har samlerne gjort
grundig research: De måtte til og med bruke årganger av 40-tallsaviser på mikrofilm.
Om man skal lese en avisstripe i dag, er det ikke så sikkert at man er interessert
i å kjøpe opp aviser hver eneste dag, bare for å få med seg fortsettelsen på noen
skarve ruter. Det som er vanlig i dag, er at det er humortegneserier, som dominerer avisstriper. Med bare fire ruter som
understreker en morsom vits, og uten noen kontinuitet, er dette å foretrekke fremfor
en actionpreget serie. Men: Om dette skulle etterprøves i dag, ville nok de mest
trofaste fans av Batman, ha fulgt iherdig med, og kanskje kjøpt avisen hver eneste
dag for å få med seg fortsettelsen.
Kilde:
Bill Finger et al. (2007) Batman: The Dailies 1943-1946. New York: Sterling Publishing
