Skrevet
av Lars Bendik Klev Furnes
(Ill.:Dick Giardano)
Tegneserieskapernes
visjon
Harvey «Two-Face» Dent ble
introdusert aller første gang i Detective
Comics nr.66 (1942), av Bill Finger og Bob Kane. Først het han Harvey Kent. Men fordi at DC ikke ønsket noen
forveksling med Supermanns alter ego Clark Kent, ble Harveys etternavn rask
endret til Dent i stedet for. Da de aller første Lynvingenbladene kom til Norge på 50-tallet, het han ikke Two-Face- Men: Janus.
Bob Kane har selv sagt at hovedinspirasjonskilden er hentet
fra skrekk-klassikeren fra 1886, «The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde»
skrevet av Robert Louis Stevenson. Og fra denne inspirasjonskilden kan en også
videre tolke en såkalt Janus-personlighet, fra den romerske guden Janus. Fra psykologien
finnes diagnoser på de som har voldsomme humørsvingninger. Og selv om noen folk kan
være verdens snilleste, så kan de ha en side som de ikke viser til
omgivelsene. Denne skjulte, grusomme siden, kan slå ut hvis de er under hardt
press. Derav personligheten som ble skildret i «Dr. Jekyll and Mr. Hyde», og
som også Harvey Dent var preget av.
Det finnes to ulike beretninger
om hvem som drepte Jason «Robin» Todds foreldre. Den første beretningen var at
Killer Croc drepte foreldrene. Mens den siste beretningen, var at Todds far ble
drept av Two-Face. Dette er en god unnskyldning som ble brukt i «Batman
Forever» (Joel Schumacher 1995). Her kommer Robin med, i Dick Graysons
skikkelse. Men selv om Dick Grayson er Robin, så ble Graysons foreldre drept av Two-Face. Men fordi det finnes så
mange versjoner av heltene og skurkene i DC, var dette en frihet de kunne ta
seg ved adaptasjon til film.
Karakteren
Two-Face
Her, fra de aller, aller første bladene med Two-Face. (Ill.:Bob Kane)
I 1942 het han først Harvey Kent.
Denne opprinnelseshistorien var slik: Han var en statsadvokat, som førte en
straffesak mot mafiabossen Salvatore Maroni. Denne mafiabossen kastet en flaske
syre i fjeset på Harvey, som ble et grusomt vendepunkt for statsadvokaten. Han ble til Two-Face, og brukte sin kjente
mynt som var svidd på den andre siden.
Men i opprydningen i 1987, Crisis on Infinite Earths, fikk Harvey
Dent en skikkelig bakgrunnshistorie. Harvey Dent hadde en streng, upedagogisk
og voldelig far, som slo mynt og kron på om sønnen skulle slippe juling eller
ikke. Faren hans var ofte beruset da han gjorde dette. Harvey tok skade av
dette, og utviklet både bipolar lidelse og schizofreni. Allikevel klarte
Harvey, å holde denne siden av sin personlighet, godt skjult for sine
omgivelser. For han var en formidabel statsadvokat som sto på Batman og Gordons
side. Det var stor gjensidig respekt dem imellom.
Jeph Loebs «The Long Halloween»
(1997) skildrer en markant bakgrunnshistorie for Harvey Dent.
Her, i The Long Halloween, er Dent voldsomt på hogget mot kriminaliteten.(Ill.:Tim Sale)
Her kjemper han
iherdig for å få slutt på mafiaringene til både Carmine Falcone og Salvatore
Maroni. Harvey og konen Gilda klarte å lure seg vekk, like før mafiaen sprengte
huset deres med en bombe. Og mange i politiet var kjøpt og betalt av disse
mafiabossene. Det skjebnesvangre ble da Vernon Fields, assistenten til Harvey,
mottok bestikkelser fra Maroni. Og det grusomme ble da Vernon, hadde arrangert
at Maroni kunne ha med seg en syreflaske, inn i rettssalen.
Maroni slapp unna sikkerhetskontrollen med flasken, med begrunnelsen at det var en saft mot
mageproblemer. Alt dette ordnet av Vernon Fields. Mens Harvey forhørte ham i
retten, kastet Maroni den sterke syren rett i fjeset på ham. Det var venstre
side av fjeset som ble truffet. Da ble Dents liv ødelagt for alltid. Han fikk
et brennende hat mot politiet, fordi mange av dem var korrupte, noe ikke minst
Vernon Fields var et levende eksempel på. Harvey Dent kalte seg nå Two-Face, og
skulle heretter hevne seg på de som hadde gjort ham vondt. Men han mente at politiet
og Batman også fortjente opposisjon, fordi de ikke klarte å hjelpe ham før
vansiringen. Men Dent var ubalansert, og kunne gjerne angripe uskyldige. Det at
Dent angrep uskyldige, var at noe uoppgjort lå i hans underbevissthet- det
stammet fra da han ble vansiret. Dette
kan man se i serien «No Mans Land», der han lagde ‘Mock Courts’, såkalte
tilpassede rettssaker slik han mente det egentlig skulle være. Da kunne han leke
dommer, jury og bøddel over de folkene han mente skulle straffes. Verdt å merke seg, er at han alltid slår mynt og kron over sine ofre.
Dette var opprinnelig en dobbeltsidig sølvmynt, med hode på begge sider. Da han
ble vansiret, ble den ene siden av mynten svidd. Derfor gjør han følgende:
- Hvis den blanke siden lander i håndflaten hans, lar han folk leve, og slipper dem fri.
- Men, hvis den svidde siden av mynten lander i håndflaten hans, dreper han dem uten nåde.
En tilleggskuriositet, er at Dent
er besatt av tallet 2. Mynten har kun to sider, og ved myntkasting har han selv bare
to alternativer ved sine kriminelle handlinger. Et magisk tall for ham, er
klokken 22:22 om nettene, der han liker å gjøre kriminelle handlinger.
Adaptasjon
til film
I Tim Burtons Batmanfilm fra
1989, ble Harvey Dent spilt av Billy Dee Williams. Og selv om noen av
filmprodusentene hadde i kortene at han skulle bli til Two-Face, så skjedde det
aldri. Williams kom ikke med i Burtons «Batman Returns» (1992), og det ble den
siste Batmanfilmen til Burton, for han klarte ikke å fullføre en trilogi. «Batman
Forever» (1995) regissert av Joel Schumacher, var en fullstendig reboot, og
fulgte ikke tråden fra Burton. Riktignok er Billy Dee Williams flink som Harvey
Dent, men han er for passiv som statsadvokaten, og utretter ganske lite for å stoppe
kriminaliteten, med Batman som overgår ham på alle punkt.
Billy Dee Williams som Harvey Dent
«Batman Forever» (Joel Schumacher
1995) fikk en helt ny Harvey «Two-Face» Dent, spilt av Tommy Lee Jones. Men
denne tolkningen er alt for energisk, med svake etterligninger av Jokeren (litt
for mye voldsom latter til å være Two-Face), og hans kjente arr på venstre side
av ansiktet virker ikke særlig ekte.
Tommy Lee Jones som Harvey Dent
Men disse svakhetene ble overgått
hundre ganger bedre i Christopher Nolans «The Dark Knight» fra 2008.
Aaron Eckhart som Harvey Dent
I Aaron
Eckharts skikkelse er han 200 prosent på hogget, for å gjøre slutt på anarkiet
og kaoset fra både Jokeren og mafiaen. Såpass solid gjennomført fra Harvey
Dents side, at Batman føler seg overgått. Batman innser at for å få sperret
inne omtrent alle de kriminelle i Gotham under RICO-dom, må Batman ta på seg
skylden for Two-Face’s ugjerninger. Two-Face døde mot slutten, og alle tror at
det er Batman som drepte korrupte politimenn, og ikke Dent selv.
Two-Face sier selv i filmen, til
Gordon som han truer:
«You
thought we could be decent men, in an indecent time! But you were wrong. The
world is cruel, and the only morality in a cruel world is chance. Unbiased,
unprejudiced... fair. His son's got the same chance she had. Fifty-fifty.»
Altså, mener han at menneskeskjebnen kun avgjøres på to måter, og han må slå
mynt og kron på om sønnen til Gordon skal dø eller ikke.
Batman måtte gi opp, og tok en
pause på 8 år, for at Harvey Dent skulle få æren av at over tusen kriminelle (av
organisert art) skulle under RICO-dom få livstid i fengsel. Med andre ord har
Nolans skildring av Harvey Dent overgått markant de forrige. Men dette var bare
ett av flere ting som Nolan klarte å overgå Burton-franchisen med, for mer
info- sjekk min artikkel på Serienett:
(Tittel: Tilbakeblikk- Dark Knight-trilogien
Publisert: 20.mars 2016 på Nettsiden til Serienett, i nett-arkivet deres.)
Publisert: 20.mars 2016 på Nettsiden til Serienett, i nett-arkivet deres.)
Til
slutt
Two-Face var en av de aller
første superskurkene i Batmans univers, og han har karaktertrekk som er hentet
fra psykologien, skrekklitteratur, samt romersk mytologi. Han fikk en solid
portrettering i Nolans «The Dark Knight» fra 2008, og er en ettertraktet
superskurk i Batmans univers.
Kilder
Bøker:
Greenberger, R. (2008) The
Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books
Loeb, J. og Sale, T. (1997)
Batman: The Long Halloween. New York: DC Comics
Internett:
Wikipedia. Engelskspråklig versjon.
