Tegneserieskapernes visjon
Poison
Ivy, den kvinnelige skurken som hadde en manisk interesse for alt av planter. Hun
ble introdusert for aller første gang i Batman
nr. 181 (1966), av forfatteren Robert Kanigher og tegnerne Sheldon Moldoff og
Carmine Infantino. I Norge, lenge før amerikaniseringen av tegneserienavnene på
90-tallet, het hun Giftige Eføy. Og
der er noe svært interessant: Hennes navn er hentet fra planten «Giftsumak» / «Giftige
Eføy», på engelsk heter den nettopp «Poison Ivy». Slike planter er skadelige og giftige. Kan
dette være et hint til at hun er like farlig og giftig, som den planten hun er
oppkalt etter?
På denne
tiden, midten av sekstitallet, var det en stor fremadstormende feminisme og
kvinnefrigjøring. Ikke minst var Poison Ivy en gjenspeiling av hippier, derav
miljøaktivister. Men hun er like aktuell i dag, med tanke på de aktivistene som
kjemper mot global oppvarming. Men slik
det er i alle sammenhenger, så finnes det både gode og onde folk i en aktivisme
eller folkebevegelse, slik som naturelskeren Poison Ivy er en gjenspeiling av.
Karakteren Poison Ivy
Slik det
startet, i Pre Crisis-eraen (fra 40-tallet til 1986, der mange av karakterene
ikke hadde skikkelige bakgrunnshistorier, samt alternative tidslinjer), nærmere
bestemt 1966: Lillian Rose var en botanikkstudent som hadde en affære med sin
professor, Marc LeGrand. Allerede her hadde ikke denne kvinnen helt rent mel i
posen, for hun hjalp ham med å stjele en gjenstand fra et museum i Seattle.
Denne museumsgjenstanden hadde sjeldne urter- noe den sleipe LeGrand utnyttet.
Han ville kvitte seg med alle bevis, og da måtte han drepe Rose- med urtene.
Men Rose var ikke død! Omsider våknet hun, og hadde blitt immun mot naturlige
giftstoffer. Hennes nye navn ble Pamela Isley, og hun kledde seg i en grønn
tricot, med en del grønne blader som dekorasjon. Plantegift var hennes våpen
mot de som sto i veien for henne.
Så, til Crisis on Infinite Earths i 1986-1987.
Her får vi en skikkelig bakgrunnshistorie. Hennes navn hadde alltid vært Pamela
Lillian Isley. Hun studerte biokjemi og hadde Jason Woodrue som professor. Han
var en kjeltring fra en annen dimensjon- han klarte å forvandle seg til et ‘tre-menneske’
kalt ‘Floronic Man’. Fordi Pamela var veldig naiv og lettpåvirkelig, overtalte
professor Woodrue henne til å delta i et eksperiment. Hun tok skade av det, de
kjemiske prosessene i kroppen hennes ble fullstendig endret. Videre gjorde det
henne immun mot all slags gift, og det presset henne til randen av galskap:
Alle planter var ‘barna hennes’ og de skulle bevares for enhver pris. For å
oppnå dette, måtte de folkene som forurenset- dø. Hun hater alle de magnatene
og forretningsmennene som driver innen olje og gass. Dette fordi at hun ser på
planter, og all natur i verden, som mye viktigere enn mennesker.
En
karakteristikk ved henne, er at hennes hudfarge kan endres fra normal til
grønnfarget. Hvilket er en uforklarlig pigmentprosess som oppstår når hun omgis
planter. Men det er særlig to karakteristikker ved henne som gjør henne meget
farlig:
1. Poison
Ivy har evnen til å få planter, særlig klatreplanter, til å bevege på seg. Da
kan disse bevegelige klatreplantene binde fast fiendene hennes.
2. Hun
har også giftstoffer i leppene, noe hun utnytter grovt: Hun forfører menn (de
hun ikke liker), og kysser dem- så de dør!
Av disse
to grunnene er hun helt klart sinnsyk, og må fengsles i Arkham Asylum. Men det
er også noe godt i henne, og da kan det trekkes frem en episode da Gotham var
rammet av et jordskjelv: Hun utnyttet Robinson Park, der det var så mange ulike
planter. Av de foreldreløse barna som ikke hadde noe hjem, var hun så sjenerøs-
at hun lagde parken som sitt eget, lille tropiske paradis for disse barna. Og
pøbler ble jagd ut. Hun lærte barna viktigheten av naturen og plantene, og at
slikt måtte respekteres. Batman lot henne få holde på med akkurat DET, og lot det
passere. En annen positiv side ved Poison Ivy, er hennes trofaste vennskap med
Harley Quinn. Også fordi disse to kvinnene har vært i samme situasjon hva angår
menn: Harley blir mishandlet av Jokeren, mens Poison Ivy ble mishandlet av
professor Woodrue. Selv om dette vennskapet er stabilt, har Poison Ivy noe
dårlig samarbeidsevne med andre skurker, og trives best i eget selskap med sine
planter.
Til slutt
Hun var
en gjenspeiling av den fremadstormende hippiebevegelsen, nærmere bestemt
miljøaktivister. Slike miljøaktivister ville minimere (kanskje også fjerne?)
all forurensing og kutting av skog. Men slike miljøaktivister har vi ikke minst
også i dag, der hete debatter dreier seg rundt global oppvarming og kutting av
regnskog. Der mektige oljemagnater går dem imot og tviholder på bensindrevne
biler, mens motstanderne av dem vil ha en verden med elektriske biler. Nettopp
fordi naturen blir ødelagt av oljebasert forurensning. Å være miljøbevisst er
avgjørende og gunstig for verdens fremtid, og miljøaktivister er helst
godhjertede mennesker.
Dessverre
finnes det ondsinnede miljøaktivister slik som Poison Ivy. Hun er ondsinnet
fordi hun dreper folk for å kjempe
for naturens fremtid- og slikt skal Batman stoppe.
Harley Quinn og Poison Ivy er gode venninner. Fra Batman- The Animated Series (Warner, 1992-1995)
Kilder:
Bøker:
Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books
Internett:
Wikipedia. Engelskspråklig versjon.
