Jokeren

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

(Ill.: Alex Ross).

 

Jokeren er en av de mest ikoniske skurkene i Batmanuniverset, og ble introdusert i et av de aller første Batmanbladene.

Han går kledd i lilla dress, har blek hud og grønt hår, og har karakteristikker lik en klovn. Han har ingen superkrefter, og bruker klovneaktige gadgets som våpen mot sine ofre- som blomst ved brystlommen som spruter syre, og elektrisk støt ved håndtrykk forårsaket av knapp i hansken.

Mest av alt tenker han på seg selv, og han pleier sjelden å ta vare på sine samarbeidspartnere. Han har også et yin-yang forhold til Batman.

Han har ikke minst blitt skildret på film og TV-serier, og er å se i den kommende Suicide Squad som kommer høsten 2016. Han har også en rekke ganger toppet listen over de mest ikoniske superskurkene.

Tegneserieskapernes visjon

Jokeren ble skapt av Bob Kane, Bill Finger og Jerry Robinson, i Batman nr.1 (1940). Merk at det aller første Batmanbladet kom i Detective Comics nr.27 i 1939, og at Batman fikk sitt eget blad samtidig som da Jokeren ble introdusert, i 1940.

Bill Finger var manusforfatter, mens Bob Kane og Jerry Robinson var tegnere. Robinson sa at han ikke ville skape en simpel mafiaboss som kun var ute etter makt, penger eller å hevne seg. Derimot ville han skape en særegen forbryter med en spesiell agenda, og som med glede ønsket å få Batman rasende etter seg. Robinson hadde etter studier fra Columbia University, lært at karakterer fra mytiske fortellinger var svært sammensatte, og bygd opp av motsetninger. Og hans inspirasjonskilde til Jokeren kom fra et meget spesielt Jokerkort, fra en bunke kortstokk han hadde kommet over. Med en gang ringte han Bill Finger, og fortalte ideen han hadde om en skurk basert på dette Jokerkortet. Men Finger mente noe mer fyldig og karaktersterkt måtte til. Finger hevdet å ha fått ideen fra filmen The Man Who Laughs (Leni, Paul 1928). Denne filmen var basert på Victor Hugos mesterverk fra 1869 med samme navn. I denne filmen er det en person, Gwynplaine, spilt av Conrad Veidt, som hadde et svært særegent smil. Dette ble avgjørende for hvordan Jokeren kom til å se ut.

Conrad Veidt, som Victor Hugos skikkelse Gwynplaine. Fra filmen The Man Who Laughs (Leni, Paul 1928).

Da The Dark Knight (Nolan 2008) skulle planlegges, var dessverre både Bob Kane og Bill Finger døde. Jerry Robinson var den eneste skaperen av Jokeren som fremdeles var i live. Derfor ble han en svært verdifull rådgiver i dette filmprosjektet, og han forklarte manusforfatterne Christopher Nolan og Jonathan Nolan grundig hvordan de ulike karakterene (særlig Jokeren) kunne skildres.

I Batman nr.1 fra 1940, og mesteparten av tidlig 40-tall, var Jokeren en dyster skurk med en svært ondsinnet agenda. Han brukte mye gass, og i tillegg til å drepe folk, etterlot gassen et stivt smil på likene. Han døde allerede i sitt første nummer etter å ha fått en kniv i brystet. Men den strenge redaktøren Whitney Ellsworth bestemte at Jokeren skulle overleve dette, og bli en fast skurk i bladene fremover.

Her, fra de aller, aller første Batmanbladene med Jokeren fra 40-tallet (Ill.:Bob Kane).

Men etter psykologen Frederic Werthams påstander på 50-tallet, om at tegneserier var årsaken til ungdomskriminalitet, resulterte dette i sensurorganisasjonen Comics Code Authority. Her ble grov vold og seksuelle skildringer forbudt. Da endret Batmanbladene seg til å bli parodiske. Og Jokeren ble mye mer humoristisk, og en mye mindre farlig skurk. Dette varte store deler av 50-tallet, hele 60-tallet, og ikke før i 1969 skulle parodien og humoren i Batmanbladene fjernes for godt. Med manusforfattere som Dennis O’Neil og tegnere som Neal Adams, endret alt seg, og i 1973 får vi en helt ny Joker: I Batman nr.251, The Jokers Five-Way Revenge. Han var akkurat som 40-tallets Joker; en impulsiv og morderisk galning. O’Neil hadde nemlig vært så grundig og gjort research i DC’s arkiv og sett på de aller, aller første fortellingene med Jokeren fra 40-tallet. Her får vi en dyp psykologisk skildring av Jokeren, og at han sendes til Arkham Asylum, der han behandles for sine psykoser. Og han ble tegnet mye mer sofistikert; en høy og mager kropp, og med en spiss og utstående kjeve- slik han også ser ut den dag i dag.

Da en helt ny Joker ble introdusert, tro mot Bob Kanes visjon. Fra Batman nr.251, The Jokers Five-Way Revenge (O'Neil 1973), (Ill.:Neal Adams).

Han fikk like etter denne suksessen til og med sitt eget blad, The Joker. Dog svært kortvarig, serien ble kansellert etter bare ni numre.

På 80-tallet, med Frank Millers The Dark Knight Returns (1986), og Alan Moores The Killing Joke (1988), får vi en enda mer nyansert vinkling: Jokeren føler at han ikke kan leve uten Batman, at de to utfyller hverandre. Og det er med glede han dreper og sårer Batmans nærmeste, for å se hvordan denne spennende konflikten utarter seg. Men selv etter tusen drepte; Batman vil han ha i live.

I Grant Morrisons Arkham Asylum (1989), får vi en dyp psykologisk skildring av Jokeren og andre innsatte på den psykiatriske anstalten.

I Paul Dinis Mad Love (1994), får Jokeren en kvinnelig assistent, Harley Quinn. Og hun ble såpass populær at hun fremdeles er å se i dagens Batmanblader. Ikke minst får vi se henne i Suicide Squad høsten 2016, der hun spilles av Margot Robbie, og der Jokeren spilles av Jared Leto.

 

Karakteren Jokeren

Litteraturviteren John G. Cawelti hadde en teori om at: «Jo mindre en vet om et monster, jo skumlere». Dette kan også anvendes på karakteren Jokeren. Leserne skal vite så lite som mulig om ham, og det skulle ta over ti år før leserne fikk vite hans bakgrunnshistorie. Men et fast mønster ligger der: I Detective Comics nr. 168 (1951) hadde en forbryter brutt seg inn i en kjemisk fabrikk, fordi han skulle gjøre et oppdrag for mafiaen. På seg hadde han en merkelig rød hjelm, som skulle hjelpe ham til å svømme under den grønne syren på fabrikken. Men Batman kom til unnsetning og hamlet opp med ham. Forbryteren ramlet nedi syretanken, og svømte under væsken. Men han opplevde en uheldig kjemisk reaksjon. Dette ga ham i ettertid blek hud og grønt hår. Men: Vi får aldri vite navnet hans, og vi vet ingenting om hans bakgrunn.

 Her får vi vite noe om Jokerens bakgrunn. Detective Comics nr. 168 (1951)(Ill.:Dick Sprang).

Men i Alan Moores The Killing Joke fra 1988, får vi vite mer om denne mystiske skikkelsen som skulle bli til Jokeren. Moore la til en veldig interessant bakgrunnshistorie til Jokeren. Og det er at lenge før han ble skadd på fabrikken, var han en stand up-komiker som ingen klarte å le av. Hans kone var gravid, og familien hadde omtrent ingen penger til å få endene til å møtes. Han var desperat etter å tjene penger, og tok derfor oppdrag for mafiaen. Det var å bryte seg inn på en kjemisk fabrikk for å arrangere underslag. Og akkurat som i fortellingen fra 1951 hadde han også på seg den røde hjelmen, hamlet opp med Batman, og ramlet ned i syretanken. Han ser speilbildet sitt i en sølepytt, etter å ha overlevd, og klarer bare å se et monster. Han tok nå kallenavnet Jokeren, og det var bare begynnelsen.

Fra The Killing Joke(Moore 1988), (Ill.:Brian Bolland).

I Tim Burtons Batman (1989), får vi en annen bakgrunnshistorie, og det er at Jack Napier (spilt av Jack Nicholson), er en gangster som en gang i sin skumle fortid drepte Bruce Waynes foreldre. Altså ikke Joe Chill, som var drapsmannen i tegneseriene. Napier er en mørk og gretten gangster, som har et forhold til sin sjefs elskerinne. Dette fører til at gangstersjefen Carl Grissom arrangerer en ulykke for ham på den kjente kjemiske fabrikken der han også ramler ned i syretanken. Fra å være en gneldrete og gretten gangster, har Jack Napier blitt til den lystige morderklovnen Jokeren. Merk at ‘Jack’ er engelsk ord for knekt, mens 'Jackanape' (anagram fra Jack Napier) også er betegnelse for knekt- og at dette kan ha vært et hint til at han var en ‘knekt’ før han ble til ‘jokeren’.

 

Jack Napier før han ble til Jokeren. Fra Batman (Burton 1989).



I Christopher Nolans The Dark Knight (2008), skal vi ikke vite noen ting om hvem Jokeren en gang var i sin fortid. Han er også svært forstyrrende og grusom, noe som forsterker mystifiseringen rundt ham. Det eneste vi skal vite om hans fortid er hvordan han fikk arr ved munnen sin, men selv dette endrer han forklaring på to ganger i løpet av filmen: Først skal hans far ha påført arret, og så skal han ha gjort det på seg selv.

Heath Ledger som Jokeren, i The Dark Knight (Nolan 2008).

Jokeren går under disse kallenavnene: The Clown Prince of Crime, The Jester of Genocide, The Harlequin of Hate, og The Ace of Knaves.

Forholdet mellom Batman og Jokeren er som yin og yang. Mer nærgående vil dette være slik at Jokeren sier at han ikke kan leve uten Batman, fordi han mener de begge utfyller hverandre. Batman er introvert, mørk, dyster, har klare holdninger hva angår rett og galt. Jokeren er ekstrovert, lystig, munter, sarkastisk, med fullstendig mangel på empati og moral. Men med Batman (1989), legger Burton til en klar egosentrisme hos dem begge; Batman er egosentrisk ved at han tenker mye på den urett han opplevde som barn da foreldrene ble drept, og at Batmanvirksomhetene er viktigere enn å pleie forholdet til Vicky Vale. Og selv om han mistet foreldrene, kunne han allikevel hatt et lykkelig liv senere.

Jokeren er egosentrisk ved at alle må vike for hans sære lyster og behov, han er ikke redd for å gasse hele Gotham slik at innbyggerne skal bli kopier av ham selv. Og toppen av frekkhet er både at han mishandler ‘kjæresten’ Alicia, og at han ødelegger alle maleriene inne på Flugelheim-museet. Han kaller seg for en mordkunstner.

Jokerens egen lille versjon av dadaismen, på Flugelheim-museet, fra Tim Burtons Batman(1989).

Dadaisme er en egen retning innen billedkunsten. Men Jokeren har misforstått dadaismen, og har sin egen variant av dette. Jokerens dadaisme går ut på at han bare elsker sin egen kunst, og betrakter selv de klassiske renessansemalerier for søppel. Han mener derfor han har sin fulle rett til å ødelegge alle maleriene inne på Flugelheim-museet.

I den mørke animasjonsfilmen Mad Love (Dini 1994), er han såpass egoistisk at han kan finne på å bruke vold mot ‘kjæresten’ Harley Quinn. Hun er som en slags ‘hund’ til gjengjeld: Uansett hvor mye pryl hun får, vil hun alltid være Jokerens trofaste følgesvenn og ‘privatsekretær’.

Her blir Harley Quinn nok en gang irettesatt av Jokeren. Fra Mad Love (Dini 1994), (Ill.: Ty Templeton).

I The Dark Knight (Nolan 2008), sier Jokeren til Batman: «Jeg vil ikke drepe deg, hva skulle jeg gjort uten deg, rane mafiaen? Nei, vi to utfyller hverandre!» I denne filmen er Jokeren en terrorist og anarkist, som ikke er redd for å sprenge et sykehus. Han sårer Batmans omgangskrets, blant mange den godhjertede statsadvokaten Harvey Dent. Og han utfører et mislykket attentat mot politisjef Gordon, som heldigvis overlevde på grunn av skuddsikker vest. Alle rundt Batman må dø og såres, men Batman må i følge Jokeren for all del overleve. Fordi Jokeren er forferdelig spent på å se hvordan Gotham formes etter hans behov og lyster. Ikke er Jokeren ute etter penger heller; Han fikk i filmen en gigantsum av mafiaen for å ha såret Harvey Dent, men brenner opp alle pengene(!) og sier så til mafiaens sendebud: «All you care about is money. This city deserves a better class of criminals, and I’m gonna give it to ‘em.» Jokeren har ikke lenger bruk for denne samarbeidspartneren fra mafiaen, så han dreper ham med kaldt blod.



Her brenner Jokeren opp alle pengene mafiaen har gitt ham, fra The Dark Knight (Nolan 2008).




Hvis Jokeren ikke har bruk for sine samarbeidspartnere lenger, dreper han dem gjerne, og til og med ‘kjæresten’ Harley Quinn får mange ørefiker. En ganske så særegen egoist, med andre ord.

Slik det alltid gjengis i tegneseriene, så vet Jokeren at Batman ikke kommer til å drepe ham, men sette ham i fengsel. Og Batman vet at Jokeren kommer til å rømme. Dette blir som en uendelig katt-og-mus-lek.

 

Til slutt

Som superskurk er Jokeren svært populær, og har blitt kåret mer eller mindre nært 1.plass på en rekke avstemninger. Og blant mange kan nevnes at han kom på førsteplass på Total Films Top 100-liste, i 2014, der han danket ut både Darth Vader og Hannibal Lecter.

Mye kan sies om Jokeren, han kan være egoist, dadaist, psykopat, komiker, terrorist, anarkist. Eller- bare en sarkastisk morderklovn? Det som er klart er at han i hvert fall elsker seg selv, selv om han dessverre dreper og sårer alle rundt ham- til og med Harley Quinn. Og vi skal vite så lite som mulig om hans fortid. Han var en av de aller første superskurkene, der han dukket opp allerede i 1940. Og ved at inspirasjonskilden kom fra både Jokerkortene og Victor Hugos skikkelse Gwynplaine, kan man sikkert konstatere at han alltid vil være en ikonisk tegneseriekarakter.

Jack Nicholson som Jokeren, fra Batman (Burton 1989)

Kilder:

Bøker:
Daniels, L. (1999) Batman- The Complete History. New York: Chronicle Books

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books
Internett:
Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

Skurken Tally Man

Skurken Tally Man

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

Her er Tally Man, i et antrekk inspirert av uniformen til skatteinnkreverne fra gamle dager. (Ill.: Mark D. Bright)

Første gang Tally Man introduseres. Shadow Of The Bat, nr 19 (1993) (Forsideillustrasjon av Brian Steelfreeze)

 

Bakgrunn

Tally Man ble introdusert av forfatter Alan Grant, i den mørke serien Shadow Of The Bat, nr. 19, i 1993. Han er en svært sjelden skurk, men til gjengjeld skiller han seg ut i mengden av det enorme skurkegalleriet i Batmanuniverset. Hans egentlige navn vites ikke, men bakgrunnshistorien ble beskrevet med at han kom fra en fattig familie. Hans far klarte ikke å brødfø familien, og gikk til en lånehai i Gothams underverden. Men han døde før lånet kunne tilbakebetales fullt ut og bli avsluttet. De neste fem årene kom torpedoer til huset deres for å kreve inn den månedlige betalingen. Men enken hadde problemer med å både brødfø barna og samtidig tilfredstille lånehaien. Den eneste sønnen i familien, på 12 år, (som senere skulle bli til Tally Man), prøvde å overtale sin mor til å la være å betale dem. Men hun var veldig nøye på at «alle må betale torpedoen». Torpedoen som kom på døren ble kalt for Tally Man (engelsk ord for pengeinnkrever).

Men en dag klarte ikke enken å betale torpedoen, som da truet henne fysisk. Dette gjorde sønnen hennes rasende, og han grep en ildrake fra peisen som han skambanket torpedoen med. Det var så vidt torpedoen overlevde. Dette førte til at gutten havnet på et ungdomsfengsel, dømt for drapsforsøk. Der ble han mobbet og trakassert av medfangene, som kalte ham «mama’s boy». Han ble siden løslatt, og fant ut at ting bare hadde forverret seg: Søsteren Eliza hadde dødd av underernæring, og moren hadde tatt livet sitt. Dette ble et vendepunkt i livet hans. Som voksen mann skaffet han seg en uniform, som de tradisjonelle skatteinnkreverne brukte i gamle dager. Han kalte seg heretter The Tally Man! Han tok oppdrag som pengeinnkrever for mafiaen, men han var en svært annerledes torpedo: Han krevde ikke inn penger, men folks liv. Han hadde drept nøyaktig 66 mennesker før han skulle ta på seg et avgjørende oppdrag; Mafiaen hadde nemlig bedt ham om å drepe Batman.

Dette var i en tid på 90-tallet der Bruce Wayne som Batman hadde blitt skadet av skurken Bane, i serien Knightfall. Wayne hadde blitt såpass hardt skadd at han måtte ta seg en lang pause fra sine nattlige Batmanaktiviteter. En vikar, Jean Paul Valley, ble ansatt som hans vikar. Men denne Valley var en svært voldelig Batman, som faktisk kunne finne på å drepe de kriminelle. Da Tally Man prøvde på å angripe Batman, ble han hardt skadd, og fikk et langt arr på brystet. Denne ydmykelsen fra Batman ville han ikke finne seg i, og han sverget hevn. Lenge etterpå er Valley sparket (permanent) av Wayne, på grunn av sin ufordragelige adferd som Batman. Nå er det Dick Grayson (Robin, Nightwing), som har på seg Batmandrakten om nettene, mens Wayne fremdeles prøver på å bygge seg opp etter skaden fra konfrontasjonen med Bane.

Tally Man klarte å sette opp en felle for Grayson (som Batman), slo ham bevisstløs, og bandt ham fast til en stolpe ved en kai. Da Grayson våknet, viste Tally Man ham arret på brystet sitt, og sa at det var gjort av Batman. Grayson, som den nye Batman, prøvde så godt han kunne å forklare at denne leie opplevelsen var forårsaket av en dobbeltgjenger. Men dette trodde ikke Tally Man noe på.

 

 

Dick Grayson, her som vikar for Batman, prøver å forklare at det ikke er han som har såret Tally Man, men dobbeltgjengeren Valley. (Ill.: Mark D.Bright)

 

 

 

Grayson ble deretter truet med revolver som kun hadde én eneste kule i magasinet, såkalt «Russisk rulett».  Men denne ruletten varte lenge, siden kulen ikke ville skytes ut med det første. Dette ga Grayson tid til å kutte løs tauene han var bundet med (utstyrsbeltet har mange nyttige redskaper).

Grayson kom seg løs, han jagde Tally Man langs gatene, og torpedoen ble endelig arrestert.

Til slutt

Tally Man er en svært sjelden skurk, og han ligner faktisk mye på Joker. Men i motsetning til Joker, er Tally Man en man kan synes synd på. Og hva angår Batmans fiender, er det ikke helt svart/hvitt. Mange av disse forbryterne skildres på en slik måte at man kan få sympati for dem, siden flere av dem har hatt en traumatisk fortid før de ble kriminelle. Og derfor kan konfliktene være svært sammensatte.

  

Kilder:

Bøker:

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

Bibliotekaren Batgirl

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

Her er Batgirl i biblioteket sitt, fra den første episoden hennes fra TV-serien Batman, i 1967.

Batgirl er en superheltinne i et flaggermusinspirert kostyme, og er, sammen med Robin, også Batmans medhjelper.

Hun ble skapt for å være et kvinnelig innslag i Batmanuniverset, og har senere blitt mest forbundet med bibliotekaren Barbara Gordon. Verdt å merke seg er at det er flere jenter som har hatt rollen som Batgirl, og i denne artikkelen skal jeg se nærmere på dette. Men hovedfokuset mitt er noe så sensasjonelt, som at det faktisk finnes en superhelt der ute, som er bibliotekar!

 Betty Kane

Her er Betty Kane som Batgirl, fra 1961. (Ill.:Sheldon Moldoff)

Betty Kane som Batgirl ble skapt av Bill Finger og Sheldon Moldoff, i Batman nr.139 (1961). Hennes opprinnelige navn er Mary Elizabeth (derav Betty) Kane.

Hun var niesen til Batwoman, Kathy Kane. Hun klarte å finne ut av at Kathy Kane var utkledd som Batwoman om nettene. Det lyktes Betty etter hvert å overtale sin tante- til å bli hennes faste medhjelper: Batgirl. Hun hadde en drakt i samme stil som tanten sin, med flaggermusører og kappe, bare med den forskjellen at fargene på drakten hennes var rødt og grønt. Dette fordi hun skulle være en likevekt til Robin, med samme farger på drakten han hadde. Batwoman og Batgirl skulle indirekte ha en romanse med Batman og Robin. Med hunden Ace the Bathound og alven Bat-Mite hadde de blitt en liten familie. Werthams homofilipåstander var ifølge serieskaperne knust. Men et nytt bekymringsmoment var kommet: Parodien.

 

Barbara Gordon

Det aller første bladet der Barbara Gordon introduseres. (Ill.:Carmine Infantino)

Her, etter endt arbeidsdag, gjør Barbara seg klar for karnevalet, og det var dette antrekket hun skulle bruke som Batgirl fremover. (Ill.: Carmine Infantino)

Men det var Barbara Gordon i 1967 som forble den ikoniske Batgirl. Barbara Gordon dukket opp første gang i Detective Comics nr. 359 (1967) med tittelen The Million Dollar Debut Of Batgirl! Forfatteren var Gardner Fox, og tegneren var Carmine Infantino.

Barbara Gordon er datteren til politisjef James Gordon. Hun møtte Batman som liten jentunge, og som tenåring trente hun kampsport, memorerte gatekart over Gotham, var så flink på skolen at hun ble flyttet opp et klassetrinn, og ikke minst at hun la lista svært høyt for å bli fysisk overlegen: Hun tok svart belte i både Karate og Judo. På det aller, aller første oppdraget hennes som Batgirl, gjengitt i hennes første opptreden i Batmanbladet, The Million Dollar Debut Of Batgirl!(Fox, Gardner 1967), skjedde følgende: En ung Barbara deltok på et karneval, og da utkledd i et Batmaninspirert kostyme, som en kvinnelig dobbeltgjenger.

På dette karnevalet var skurken Killer Moth, som hadde planer om å kidnappe Bruce Wayne, noe han også klarte. Hun befridde Wayne, og ble veldig grepet av denne hendelsen. Senere oppsøkte hun Batman og Robin i et av deres nattoppdrag, men hun ble først avvist. Etter hvert klarte hun å overtale Batman til å la henne få en slags ‘arbeidsutprøving’. Dette fungerte veldig bra, og hun ble innvidd som Batmans medhjelper. Det tok mange år før hun fant ut av Batman og Robins sanne identitet. Hun delte leilighet med sin far, og etter hvert som han så at hun var borte om nettene, klarte han å få greie på at hun var Batgirl. Hun valgte å ta pause fra både bibliotekaryrket og Batgirloppdragene, og vervet seg som regjeringsmedlem i Representantenes Hus i Washington. Hennes politiske parti vites ikke. Hun fikk dessverre ikke gjenvalg, og dro tilbake til Gotham for å igjen være både bibliotekar og Batgirl.

Hun har doktorgrad i Bibliotekvitenskap, og er attpåtil biblioteksjef i Gotham Public Library. Dette biblioteket skal være et av de største bibliotekene i DC Comics tegneserieunivers.

I 1988 ga hun opp som Batgirl, i Barbara Keasel’s Batgirl Special. Men det tok ikke lang tid før hun igjen tok opp denne rollen. Fordi Co-Publisher i DC Comics, Dan DiDio, ønsket Barbara tilbake som Batgirl.

Cassandra Cain

Her er Cassandra Cain som Batgirl, merk at Helena Bertinelli også brukte denne drakten. (Ill.: Damion Scott) 

Forfatter Kelley Puckett, tegner Damion Scott og Jordan B. Gorfinkel skapte en ny Batgirl i 1999, nemlig Cassandra Cain. Hun var barn av leiemorderne David Cain og Lady Shiva. Hun ble i Detroit oppdratt av leiemorderen David Cain, men også selveste Ra’s al Ghul i Asia. Hun fikk aldri noe språkopplæring, men i stedet all form for fysisk trening og kampsport. Dette resulterte i at hun ble nærmest stum, og fikk en voldsom nærhets-sfære, og at hun i tillegg lærte seg å tolke ethvert kroppslig trekk annerledes enn andre. Det å kunne gå inn i et helt nytt rom og ‘vite’ at noe kan være galt, basert på folkenes kroppsspråk- har gjort henne til en unik detektiv.

Cassandra utnyttet Gothams kaos og anarki etter jordskjelvet i serien No Man’s Land (1999-2000), og flyttet dit. Der ble hun tatt vare på av Barbara Gordon. Etter å ha berget livet til James Gordon, fikk hun såpass mye tillitt av Barbara til å få tillatelse til å bli den nye Batgirl. Dette var et nytt kostyme, som dekket hele ansiktet. Hun benyttet Bat-beltet i svært liten grad, og ville mye heller bruke sine kampferdigheter mot forbryterne. Batman fant ut av at Cassandra hadde hatt en småkriminell bakgrunn, men han gikk god for henne og ga henne like mye tillitt som det Barbara hadde gitt henne.

 Helena Bertinelli

Helena som Huntress. Merk likheten med Catwoman eller Batwoman. (Ill.: Ed Benes)

I No Man’s Land får vi også en annen Batgirl, nemlig Helena Bertinelli. Hun ble skapt av Joey Cavalieri og Joe Staton i 1989. Helena ble født inn i en av Gothams mafiafamilier, av mor Carmela og far Guido Bertinelli. Foreldrene ble drept, og hun sverget hevn. Akkurat som Batman skulle hun gjøre seg klar til å bli en mørk hevner, Huntress.

Men her må også nevnes at andre kvinner har hatt denne Huntress-rollen: Helena Wayne og Paula Brooks.

Bertinelli strevde for å få innpass hos Batman, Nightwing og Robin, men hun følte seg allikevel som en outsider. Batman så hennes raseri, men klarte ikke helt å berolige henne. Hun var både agressiv, voldelig og uforutsigbar i sin konfrontasjon med forbryterne. Og ikke fulgte hun Batmans ordre heller. Robin og Nightwing hadde en annen kjemi med henne, og Robin var såpass grei at han med supercomputeren slettet hennes kriminelle rulleblad. Batgirl-drakten hennes var akkurat som Cassandras, med hele ansiktet tildekket. Hennes Huntress-drakt er annerledes, men den har derimot likheter med Batwomans og Catwomans drakt. I en konfrontasjon med Two-Face mislyktes det Helena å stoppe ham, og hun måtte derfor slutte som Batgirl- etter ordre fra Batman. Men det stopper ikke der- hun ønsket allikevel å fortsette som Huntress, uavhengig av Batman.

 Tegneserieskapernes visjon

Fordi Fredric Wertham kom med påstander om homofil symbolikk i Batmanbladene, ble det satt inn følgende tiltak: to kvinner kom inn i serien for å sette i gang en heterofil romanse. Kathy Kane ble introdusert som Batwoman i 1956, fordi hun skulle være Batmans tilsynelatende kjæreste- selv om man må ha i mente at datidens tegneserier ikke skulle direkte vise intime romanser. Og i 1961 ble Betty Kane introdusert som den aller første Batgirl, for å hinte til en romanse mellom henne og Robin. Men fordi at hunden Ace og den magiske alven Bat-Mite også ble introdusert, i tillegg til en rekke usannsynlige fortellinger, ble det hele svært parodisk. Dette ville daværende redaktør Julius Schwarz gjøre noe med. Han prøvde på å fjerne den humoristiske tonen i 1964, ved å ‘slette’ Ace, Bat-Mite, Batwoman og Batgirl. Men året etter ble han overtalt til å gjøre det morsomt igjen, på grunn av den komiske TV-seriens(1965-1968) voldsomme popularitet. Det var ikke før i 1969 humoren ble fullstendig fjernet. Men på grunn av den voldsomme populariteten til TV-serien, ble Schwarz i 1967 bedt om å skape en ny Batgirl. TV-seriens hovedprodusent William Dozier foreslo at Batgirl burde være politisjefen James Gordons datter. Da Dozier så Batgirl-tegningene til Carmine Infantino, ble han bombesikker på at TV-serien ville bli enda mer populær, og selge enda mer. Infantino har sagt at: «Bob Kane hadde en Batgirl i omtrent mer eller mindre tre fortellinger på 50-tallet, men hun hadde ingenting med flaggermus å gjøre. Hun var som en irriterende kvinnelig utgave av Robin. Jeg visste vi kunne gjøre noe enda bedre, så Julius og jeg fant opp en ny Batgirl, som var såpass populær at hun omtrent fikk sitt eget TV-show.» [Min oversettelse, fra Fitzgerald, M. (2007) Carmine Infantino: Decades at DC and beyond.]

Yvonne Craig kom med i tredje og siste sesong, i 1967. Sendingen ble kansellert i 1968, på grunn av for lave seertall. Men det trenger ikke bety at Batgirl-innslaget var mislykket.

Årsakene kan være helheten, at folk var lei av en såpass parodisk og campy serie. I forfatteren Les Daniels bok Batman: The Complete History(2004), står det at den amerikanske TV-kanalen ABC ønsket å tiltrekke seg et nytt publikum, nemlig unge jenter. Daniels skriver videre, at Craig trodde hun ble ansatt fordi hun allerede hadde sertifikat for motorsykkel. Men hun skjønte at en annen grunn lå bak, nemlig at hun hadde en karakteristisk tegnefilm-stemme. Siden serien utnyttet bruk av farge-TV som hadde vært ute en stund, ble det eksperimentert mye med både knallfarger og pastellfarger. Drakten til Batgirl hadde en lekker kombinasjon av lilla og gult.

Den episoden som introduserte henne, hadde i en modifiserende grad basert seg på det første bladet med Batgirl: The Million Dollar Debut Of Batgirl!(Fox, Gardner 1967). I denne episoden besøker Bruce Wayne og Dick Grayson Gotham Public Library. Skurken Killer Moth er også i biblioteket, og han har planer om å kidnappe Wayne (han har selvsagt ingen anelse om at Wayne er Batman). Men dette blir mislykket, siden Wayne og Grayson forsvinner fra biblioteket og møter opp som Batman og Robin. I selveste biblioteket blir det en heftig slåsskamp: Batman og Robin slåss mot disse skurkene, og nå har Batgirl også kommet til unnsetning. Batman sier til Batgirl at han må si seg skeptisk til hennes rolle, men hun tviholder på at hun ønsker å hjelpe dem i fremtiden.

Feminister klagde på at hun ikke fikk slåss på samme røffe måte som Batman og Robin. Fordi hun ikke fikk lov til å gjøre Tae Kwon Do-spark, men i stedet måtte sparke slik som sparkejenter fra Broadway.

Craig har sagt at hun stadig møter kvinner, som forteller henne hvordan de hadde Batgirl som rollemodell i ung alder. Så forteller kvinnene videre, at det var første gangen de så at kvinner fikk lov til å gjøre det samme som menn, og attpåtil bedre enn menn. Dette liker Craig å høre. I tillegg til denne anerkjennelsen fra kvinner, deltok Craig på 70-tallet i en offentlig reklamefilm for kvinners rett til lik lønn som menn. Og- utkledd som Batgirl!

 

Bibliotekaren Batgirl

Barbaras Batgirl har satt fokus på hennes forbindelser med kvinnefrigjøring, doktorgradsstipendiater og bibliotekarer. Hun har blitt et kulturelt ikon for kvinner.

Forfatter Brian Cronin i boken Was Superman a Spy? And other Comic Book Legends Revealed (2009), har skrevet at Batgirls popularitet er gangbar den dag i dag, og at den har holdt seg stabil helt fra debuten i 1967. I 2011 hadde IGN rangert Barbara Gordon på 17. plass på listen over de mest populære tegneserieheltene. Ifølge Business Week er hun på topp 10-listen over de smarteste tegneserieheltene. Men: Hun er den eneste kvinnen på denne listen, der resten er menn!

I et feministisk perspektiv, har mange påpekt at Batgirl er en kvinne som bekjemper kriminaliteten like standhaftig som mannen Batman. Andre feminister påpeker at hun ikke er så standhaftig, siden hun hele tiden assisterer Batman: «Hvorfor kjører hun ikke solo slik som Wonder Woman?»

I The Image and Role of the Librarian(2002), skrevet av Wendi Arant og Candace R. Benefiel, påpekes det at Barbaras rolle som bibliotekar sees på som svært forsvarlig for bibliotekarprofesjonen, fordi hun fremtrer på en slik måte bibliotekarer skal oppføre seg. Det kan sees på i måten hun hjelper folk som spør om informasjon, litteratur og andre fakta. Med andre ord er Barbara en meget intelligent bibliotekar. Og til og med at hun ønsket å ta pause fra bibliotekaryrket for å verve seg til Representantenes Hus i Washington, så sees dette på som en form for kompetanseheving. Hun har noe mye mer enn en bachelor, nemlig doktorgrad i Bibliotekvitenskap. Og attpåtil biblioteksjef. Med andre ord et forbilde slik at hun inspirerer andre til å legge lista ekstra høyt. Hun er også den eneste superhelten i verden, som er bibliotekar.

 

Til slutt

Leserne fikk en kvinnelig medhjelper i Batmanfortellingene, og andre jenter har også i mer eller mindre grad fått prøve seg som Batgirl. TV-serien fra 60-tallet er direkte dårlig, hvis man skal sammenligne den med Bob Kanes mørke visjon. Men sammenlignet med Batgirl, er den noe annet: Det var samarbeidet mellom DC og TV-kanalen ABC som virkelig klarte å skape en formidabel Barbara Gordon som Batgirl. Hun var mye mer sofistikert og raffinert enn Betty Kane. Og tegneseriebladene som baserer seg på denne versjonen av Batgirl har fått i gang mye debatt blant feminister, samt at denne Batgirl er mest menneskelig og troverdig som en kvinnelig Batman-medhjelper. Og selv om Cassandra Cain og Helena Bertinelli har prøvd seg som hennes stedfortreder- Det ble ikke det samme som da Barbara hjalp til.

 

Endelig ble Killer Moth arrestert av Batgirl. Hun reddet kvelden! (Ill.: Carmine Infantino)

 

Kilder

Bøker:

Daniels, L. (1999) Batman- The Complete History. New York: Chronicle Books

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Internett:

Wikipedia. Engelskspråklig versjon.

Dataspill om Batman, i tegneserieversjon

Artikkel jeg skrev på serienett.no, 7.april 2016:

Arkham-spillene har også hatt sine egne tegneserieversjoner, og jeg har her anmeldt tegneserieversjonen av det siste og avsluttende spillet i Arkham-spillserien.


Publisert: 7. april 2016, på: nettsiden til Serienett.

Hvorfor splitter Robin fansen?

Denne artikkelen ble publisert 31. mars 2016 på serienett.no, og jeg skriver om en problemstilling som angår Batmans medhjelper Robin:


Publisert: 31. mars 2016, på: Nettsiden til Serienett.

Tilbakeblikk: Dark Knight-trilogien

Denne artikkelen ble publisert 20.mars 2016 på serienett.no, og dreier seg om Batmanfilmene fra 2005, 2008 og 2012 som inngikk i Dark Knight-trilogien:



Publisert: 20.mars 2016 på Nettsiden til Serienett.

Om meg

Om meg

 

Navn: Lars Bendik Klev Furnes
Født: 1986
Utdannelse:
Grunnfag i Teologi, fra Universitetet i Oslo
Bachelorgrad i Bibliotekvitenskap, fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Jeg har fra bibliotekarutdanningen min lært mye litteraturvitenskaplig, og i tillegg har jeg hatt bekjentskap med Batmanuniverset helt tilbake til 1989, med alt fra tegneserier, filmer, TV-serier og dataspill. På denne bloggen vil du finne mye stoff om Batman, og jeg har som mål å publisere flere artikler i måneden. Følg ekstra godt med hver måned, siden jeg da kommer til å publisere artikler om personene i Batmanuniverset. Når det kommer til alle personene i Batmanuniverset, er det svært mye å skrive om, så jeg har som mål å holde på lenge med dette.