Jokeren

Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

(Ill.: Alex Ross).

 

Jokeren er en av de mest ikoniske skurkene i Batmanuniverset, og ble introdusert i et av de aller første Batmanbladene.

Han går kledd i lilla dress, har blek hud og grønt hår, og har karakteristikker lik en klovn. Han har ingen superkrefter, og bruker klovneaktige gadgets som våpen mot sine ofre- som blomst ved brystlommen som spruter syre, og elektrisk støt ved håndtrykk forårsaket av knapp i hansken.

Mest av alt tenker han på seg selv, og han pleier sjelden å ta vare på sine samarbeidspartnere. Han har også et yin-yang forhold til Batman.

Han har ikke minst blitt skildret på film og TV-serier, og er å se i den kommende Suicide Squad som kommer høsten 2016. Han har også en rekke ganger toppet listen over de mest ikoniske superskurkene.

Tegneserieskapernes visjon

Jokeren ble skapt av Bob Kane, Bill Finger og Jerry Robinson, i Batman nr.1 (1940). Merk at det aller første Batmanbladet kom i Detective Comics nr.27 i 1939, og at Batman fikk sitt eget blad samtidig som da Jokeren ble introdusert, i 1940.

Bill Finger var manusforfatter, mens Bob Kane og Jerry Robinson var tegnere. Robinson sa at han ikke ville skape en simpel mafiaboss som kun var ute etter makt, penger eller å hevne seg. Derimot ville han skape en særegen forbryter med en spesiell agenda, og som med glede ønsket å få Batman rasende etter seg. Robinson hadde etter studier fra Columbia University, lært at karakterer fra mytiske fortellinger var svært sammensatte, og bygd opp av motsetninger. Og hans inspirasjonskilde til Jokeren kom fra et meget spesielt Jokerkort, fra en bunke kortstokk han hadde kommet over. Med en gang ringte han Bill Finger, og fortalte ideen han hadde om en skurk basert på dette Jokerkortet. Men Finger mente noe mer fyldig og karaktersterkt måtte til. Finger hevdet å ha fått ideen fra filmen The Man Who Laughs (Leni, Paul 1928). Denne filmen var basert på Victor Hugos mesterverk fra 1869 med samme navn. I denne filmen er det en person, Gwynplaine, spilt av Conrad Veidt, som hadde et svært særegent smil. Dette ble avgjørende for hvordan Jokeren kom til å se ut.

Conrad Veidt, som Victor Hugos skikkelse Gwynplaine. Fra filmen The Man Who Laughs (Leni, Paul 1928).

Da The Dark Knight (Nolan 2008) skulle planlegges, var dessverre både Bob Kane og Bill Finger døde. Jerry Robinson var den eneste skaperen av Jokeren som fremdeles var i live. Derfor ble han en svært verdifull rådgiver i dette filmprosjektet, og han forklarte manusforfatterne Christopher Nolan og Jonathan Nolan grundig hvordan de ulike karakterene (særlig Jokeren) kunne skildres.

I Batman nr.1 fra 1940, og mesteparten av tidlig 40-tall, var Jokeren en dyster skurk med en svært ondsinnet agenda. Han brukte mye gass, og i tillegg til å drepe folk, etterlot gassen et stivt smil på likene. Han døde allerede i sitt første nummer etter å ha fått en kniv i brystet. Men den strenge redaktøren Whitney Ellsworth bestemte at Jokeren skulle overleve dette, og bli en fast skurk i bladene fremover.

Her, fra de aller, aller første Batmanbladene med Jokeren fra 40-tallet (Ill.:Bob Kane).

Men etter psykologen Frederic Werthams påstander på 50-tallet, om at tegneserier var årsaken til ungdomskriminalitet, resulterte dette i sensurorganisasjonen Comics Code Authority. Her ble grov vold og seksuelle skildringer forbudt. Da endret Batmanbladene seg til å bli parodiske. Og Jokeren ble mye mer humoristisk, og en mye mindre farlig skurk. Dette varte store deler av 50-tallet, hele 60-tallet, og ikke før i 1969 skulle parodien og humoren i Batmanbladene fjernes for godt. Med manusforfattere som Dennis O’Neil og tegnere som Neal Adams, endret alt seg, og i 1973 får vi en helt ny Joker: I Batman nr.251, The Jokers Five-Way Revenge. Han var akkurat som 40-tallets Joker; en impulsiv og morderisk galning. O’Neil hadde nemlig vært så grundig og gjort research i DC’s arkiv og sett på de aller, aller første fortellingene med Jokeren fra 40-tallet. Her får vi en dyp psykologisk skildring av Jokeren, og at han sendes til Arkham Asylum, der han behandles for sine psykoser. Og han ble tegnet mye mer sofistikert; en høy og mager kropp, og med en spiss og utstående kjeve- slik han også ser ut den dag i dag.

Da en helt ny Joker ble introdusert, tro mot Bob Kanes visjon. Fra Batman nr.251, The Jokers Five-Way Revenge (O'Neil 1973), (Ill.:Neal Adams).

Han fikk like etter denne suksessen til og med sitt eget blad, The Joker. Dog svært kortvarig, serien ble kansellert etter bare ni numre.

På 80-tallet, med Frank Millers The Dark Knight Returns (1986), og Alan Moores The Killing Joke (1988), får vi en enda mer nyansert vinkling: Jokeren føler at han ikke kan leve uten Batman, at de to utfyller hverandre. Og det er med glede han dreper og sårer Batmans nærmeste, for å se hvordan denne spennende konflikten utarter seg. Men selv etter tusen drepte; Batman vil han ha i live.

I Grant Morrisons Arkham Asylum (1989), får vi en dyp psykologisk skildring av Jokeren og andre innsatte på den psykiatriske anstalten.

I Paul Dinis Mad Love (1994), får Jokeren en kvinnelig assistent, Harley Quinn. Og hun ble såpass populær at hun fremdeles er å se i dagens Batmanblader. Ikke minst får vi se henne i Suicide Squad høsten 2016, der hun spilles av Margot Robbie, og der Jokeren spilles av Jared Leto.

 

Karakteren Jokeren

Litteraturviteren John G. Cawelti hadde en teori om at: «Jo mindre en vet om et monster, jo skumlere». Dette kan også anvendes på karakteren Jokeren. Leserne skal vite så lite som mulig om ham, og det skulle ta over ti år før leserne fikk vite hans bakgrunnshistorie. Men et fast mønster ligger der: I Detective Comics nr. 168 (1951) hadde en forbryter brutt seg inn i en kjemisk fabrikk, fordi han skulle gjøre et oppdrag for mafiaen. På seg hadde han en merkelig rød hjelm, som skulle hjelpe ham til å svømme under den grønne syren på fabrikken. Men Batman kom til unnsetning og hamlet opp med ham. Forbryteren ramlet nedi syretanken, og svømte under væsken. Men han opplevde en uheldig kjemisk reaksjon. Dette ga ham i ettertid blek hud og grønt hår. Men: Vi får aldri vite navnet hans, og vi vet ingenting om hans bakgrunn.

 Her får vi vite noe om Jokerens bakgrunn. Detective Comics nr. 168 (1951)(Ill.:Dick Sprang).

Men i Alan Moores The Killing Joke fra 1988, får vi vite mer om denne mystiske skikkelsen som skulle bli til Jokeren. Moore la til en veldig interessant bakgrunnshistorie til Jokeren. Og det er at lenge før han ble skadd på fabrikken, var han en stand up-komiker som ingen klarte å le av. Hans kone var gravid, og familien hadde omtrent ingen penger til å få endene til å møtes. Han var desperat etter å tjene penger, og tok derfor oppdrag for mafiaen. Det var å bryte seg inn på en kjemisk fabrikk for å arrangere underslag. Og akkurat som i fortellingen fra 1951 hadde han også på seg den røde hjelmen, hamlet opp med Batman, og ramlet ned i syretanken. Han ser speilbildet sitt i en sølepytt, etter å ha overlevd, og klarer bare å se et monster. Han tok nå kallenavnet Jokeren, og det var bare begynnelsen.

Fra The Killing Joke(Moore 1988), (Ill.:Brian Bolland).

I Tim Burtons Batman (1989), får vi en annen bakgrunnshistorie, og det er at Jack Napier (spilt av Jack Nicholson), er en gangster som en gang i sin skumle fortid drepte Bruce Waynes foreldre. Altså ikke Joe Chill, som var drapsmannen i tegneseriene. Napier er en mørk og gretten gangster, som har et forhold til sin sjefs elskerinne. Dette fører til at gangstersjefen Carl Grissom arrangerer en ulykke for ham på den kjente kjemiske fabrikken der han også ramler ned i syretanken. Fra å være en gneldrete og gretten gangster, har Jack Napier blitt til den lystige morderklovnen Jokeren. Merk at ‘Jack’ er engelsk ord for knekt, mens 'Jackanape' (anagram fra Jack Napier) også er betegnelse for knekt- og at dette kan ha vært et hint til at han var en ‘knekt’ før han ble til ‘jokeren’.

 

Jack Napier før han ble til Jokeren. Fra Batman (Burton 1989).



I Christopher Nolans The Dark Knight (2008), skal vi ikke vite noen ting om hvem Jokeren en gang var i sin fortid. Han er også svært forstyrrende og grusom, noe som forsterker mystifiseringen rundt ham. Det eneste vi skal vite om hans fortid er hvordan han fikk arr ved munnen sin, men selv dette endrer han forklaring på to ganger i løpet av filmen: Først skal hans far ha påført arret, og så skal han ha gjort det på seg selv.

Heath Ledger som Jokeren, i The Dark Knight (Nolan 2008).

Jokeren går under disse kallenavnene: The Clown Prince of Crime, The Jester of Genocide, The Harlequin of Hate, og The Ace of Knaves.

Forholdet mellom Batman og Jokeren er som yin og yang. Mer nærgående vil dette være slik at Jokeren sier at han ikke kan leve uten Batman, fordi han mener de begge utfyller hverandre. Batman er introvert, mørk, dyster, har klare holdninger hva angår rett og galt. Jokeren er ekstrovert, lystig, munter, sarkastisk, med fullstendig mangel på empati og moral. Men med Batman (1989), legger Burton til en klar egosentrisme hos dem begge; Batman er egosentrisk ved at han tenker mye på den urett han opplevde som barn da foreldrene ble drept, og at Batmanvirksomhetene er viktigere enn å pleie forholdet til Vicky Vale. Og selv om han mistet foreldrene, kunne han allikevel hatt et lykkelig liv senere.

Jokeren er egosentrisk ved at alle må vike for hans sære lyster og behov, han er ikke redd for å gasse hele Gotham slik at innbyggerne skal bli kopier av ham selv. Og toppen av frekkhet er både at han mishandler ‘kjæresten’ Alicia, og at han ødelegger alle maleriene inne på Flugelheim-museet. Han kaller seg for en mordkunstner.

Jokerens egen lille versjon av dadaismen, på Flugelheim-museet, fra Tim Burtons Batman(1989).

Dadaisme er en egen retning innen billedkunsten. Men Jokeren har misforstått dadaismen, og har sin egen variant av dette. Jokerens dadaisme går ut på at han bare elsker sin egen kunst, og betrakter selv de klassiske renessansemalerier for søppel. Han mener derfor han har sin fulle rett til å ødelegge alle maleriene inne på Flugelheim-museet.

I den mørke animasjonsfilmen Mad Love (Dini 1994), er han såpass egoistisk at han kan finne på å bruke vold mot ‘kjæresten’ Harley Quinn. Hun er som en slags ‘hund’ til gjengjeld: Uansett hvor mye pryl hun får, vil hun alltid være Jokerens trofaste følgesvenn og ‘privatsekretær’.

Her blir Harley Quinn nok en gang irettesatt av Jokeren. Fra Mad Love (Dini 1994), (Ill.: Ty Templeton).

I The Dark Knight (Nolan 2008), sier Jokeren til Batman: «Jeg vil ikke drepe deg, hva skulle jeg gjort uten deg, rane mafiaen? Nei, vi to utfyller hverandre!» I denne filmen er Jokeren en terrorist og anarkist, som ikke er redd for å sprenge et sykehus. Han sårer Batmans omgangskrets, blant mange den godhjertede statsadvokaten Harvey Dent. Og han utfører et mislykket attentat mot politisjef Gordon, som heldigvis overlevde på grunn av skuddsikker vest. Alle rundt Batman må dø og såres, men Batman må i følge Jokeren for all del overleve. Fordi Jokeren er forferdelig spent på å se hvordan Gotham formes etter hans behov og lyster. Ikke er Jokeren ute etter penger heller; Han fikk i filmen en gigantsum av mafiaen for å ha såret Harvey Dent, men brenner opp alle pengene(!) og sier så til mafiaens sendebud: «All you care about is money. This city deserves a better class of criminals, and I’m gonna give it to ‘em.» Jokeren har ikke lenger bruk for denne samarbeidspartneren fra mafiaen, så han dreper ham med kaldt blod.



Her brenner Jokeren opp alle pengene mafiaen har gitt ham, fra The Dark Knight (Nolan 2008).




Hvis Jokeren ikke har bruk for sine samarbeidspartnere lenger, dreper han dem gjerne, og til og med ‘kjæresten’ Harley Quinn får mange ørefiker. En ganske så særegen egoist, med andre ord.

Slik det alltid gjengis i tegneseriene, så vet Jokeren at Batman ikke kommer til å drepe ham, men sette ham i fengsel. Og Batman vet at Jokeren kommer til å rømme. Dette blir som en uendelig katt-og-mus-lek.

 

Til slutt

Som superskurk er Jokeren svært populær, og har blitt kåret mer eller mindre nært 1.plass på en rekke avstemninger. Og blant mange kan nevnes at han kom på førsteplass på Total Films Top 100-liste, i 2014, der han danket ut både Darth Vader og Hannibal Lecter.

Mye kan sies om Jokeren, han kan være egoist, dadaist, psykopat, komiker, terrorist, anarkist. Eller- bare en sarkastisk morderklovn? Det som er klart er at han i hvert fall elsker seg selv, selv om han dessverre dreper og sårer alle rundt ham- til og med Harley Quinn. Og vi skal vite så lite som mulig om hans fortid. Han var en av de aller første superskurkene, der han dukket opp allerede i 1940. Og ved at inspirasjonskilden kom fra både Jokerkortene og Victor Hugos skikkelse Gwynplaine, kan man sikkert konstatere at han alltid vil være en ikonisk tegneseriekarakter.

Jack Nicholson som Jokeren, fra Batman (Burton 1989)

Kilder:

Bøker:
Daniels, L. (1999) Batman- The Complete History. New York: Chronicle Books

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books
Internett:
Wikipedia. Engelskspråklig versjon.