Batman

Batman
Batman art

fredag 16. september 2016

Batmans utvikling i tegneseriene


Skrevet av Lars Bendik Klev Furnes

 

 


(Ill.:Barry Kitson)

Batman er en tegneseriehelt skapt av Bob Kane og Bill Finger, i tegneserieforlaget DC Comics i 1939. Han er en helt i et flaggermusinspirert kostyme, og i motsetning til de andre superheltene i både DC og Marvel, så har han ingen superkrefter. Dette kompenseres for med hans skarpe detektivarbeid og formidable kampferdigheter. Han har hatt to faste medhjelpere som har fulgt ham i årevis, Robin og Batgirl. Handlingen utspiller seg i den fiktive byen Gotham City. Batmantegneseriene er kjent for å være svært mørke og dystre, selv om de også er kjent for å ha en fargerik og komisk variant. Det har vært laget mange filmer om helten, og de er kjent for å bringe inn svært mange penger.

 

Karakteren Batman

 

Bruce Wayne ble født inn i en svært rik familie, i herregården Wayne Manor, på utkanten av Gotham City. Foreldrene Martha og Thomas Wayne hadde lenge hatt butleren Alfred Pennyworth som tjener i denne herregården. En kveld hadde Martha og Thomas bestemt seg for å se filmen The Mark of Zorro, og de hadde bestemt seg for å ta med den da svært unge Bruce. Han var da en plass mellom 8 til 10 år gammel. De hadde etter filmen bestemt seg for å gå en snarvei hjem, og der ble de stoppet av en raner. Han ville ikke bare ha foreldrenes lommebøker, men også perlekjedet til Martha. Dette gjorde Thomas rasende, og de to kom i håndgemeng. Det som skjedde var at raneren rev i stykker perlekjedet, så alle perlene ramlet ned på asfalten. (Denne episoden er det mange tegneserieskapere som har gjengitt i de ulike Batmanbladene, og ikke minst i den siste Batman v Supeman (Snyder, Zack 2016)). Så skjer det katastrofale: Begge foreldrene blir skutt rett ned. Men raneren sparer livet til unge Bruce, og løper av sted. En så traumatisk episode skulle være grunnlaget for at Bruce Wayne ved graven til Thomas og Martha, i piskende regn, gråtende roper til himmelen at han skal vie livet sitt til å bekjempe all kriminalitet- fordi: Ingen skulle få oppleve noe lignende Bruce hadde opplevd. En kvinnelig lege og sosialarbeider ved navn Leslie Thompkins møter denne Bruce, og hun ønsker å hjelpe butleren Alfred i å oppdra ham. Allerede da hadde Bruce kastet seg over alt han kom over av kriminologibøker. I følge Frank Millers Year One (1987) skal Bruce ha brukt hele 18 år på å forberede seg til Batmantilværelsen. Så i en omtrentlig 25-årsalder er Bruce klar til å ta på seg Batmandrakten. Det må understrekes at det har vært mange ulike fortellinger opp gjennom tidene om hvordan Bruce forberedte seg til Batmantilværelsen, men mønsteret har alltid ligget der: Han reiste til mange ulike europeiske land der han studerte kriminologi ved universitetene der, og han reiste til asiatiske land for å lære seg kampsport. Og her må en interessant ting nevnes. De eneste kampsportene Batman kunne på 40-tallet var Boksing og Jiu Jutsu, mens han på 70-tallet kan både Judo, Karate og Kung Fu. På 90-tallet kan han alle disse pluss det gjeve Ninjutsu. Mens i dag skal Batman kunne alle kamsportene som eksisterer i verden. Derfor kunne filmskaperne i Batman Begins (Nolan 2005) med god samvittighet la ham trene Keysi- en av de nyeste og hotteste kamsport-trendene i dag.

 

Endelig klarer Batman å finne ut av hvem denne morderen var, nemlig Joe Chill. Og morderen ble skutt og drept, ikke av Batman, men av hans tidligere samarbeidspartnere. De drepte Chill, fordi de fikk vite at han hadde drept Batmans foreldre- For deretter å ha bidratt til å ha startet Batmans kamp mot kriminaliteten. Men Batman hadde bestemt seg for at selv om Chill fikk sin straff til slutt, så skulle all kriminalitet fremdeles bekjempes. Han hadde sverget en ed på dette, og det skulle holdes.

 

Batman klarer å spore opp Joe Chill, han som sto bak drapene på foreldrene. (Ill.: Dick Sprang)

 

Batmans tilholdssted er flaggermushulen, som er under hans herregård Wayne Manor. Fra herregården er det som regel Alfred som ser lyskasterens Batsignal, som står ved taket på politihuset i Gotham. Dette blir svært ambulerende for Wayne, der alt må legges til side eller unnskyldes for at han må kle seg om som Batman og bekjempe kriminelle. Det har vært mange episoder der han i selskaper lurer alle gjestene med et whisky- eller champagneglass, mens det egentlig er alkoholfri ingefærøl (!) han nipper til. Og det holder at Alfred sier: «Noe meget spesielt har inntruffet …» Batmobilen, sammensatt av Bat (flaggermus) og Automobile (eldre ord for bil), har vært hans mest berømte kjøretøy. Og det er både Batmobilen, flyet Batplane, samt ymse varianter av helikopter, motorsykler og båt som skal kompensere for at han ikke har superkrefter.

Batman er Gothams vokter, Nattens Ridder. Han er forbryternes nemesis, og han har sverget en ed på å aldri drepe sine fiender. Han skulle være noe bedre, noe edlere enn forbryterne som forsvarte seg med et ynkelig skytevåpen. Nettopp derfor vil han aldri ta i en revolver. Fordi han er noe edelt. En Nattens Ridder.

 


(Ill.:David Mazzuchelli)

 

 

Tegneserieskapernes visjon

 

New Yorkeren Bob Kane (1915-1998) var i tidlig 20-årsalderen da han sammen med Bill Finger (1914-1974) skulle lage et motstykke til Supermann som ble skapt året før. Bill Finger skrev manuset, og Bob Kane var tegneren. Men mange forskere mener at Bill Finger var like mye ansvarlig for Batmanuniverset som det Bob Kane var. Mange av de tidligere skurkene som Joker, Pingvinen, Catwoman, Riddler ble skrevet inn i bladene av Finger. I alle år sto det, i både tegneserier og filmer, kun skrevet om opphavet: «Batman created by Bob Kane». I de siste årene har derfor dette blitt ordnet; i både tegneserier og filmer står det nå skrevet: «Batman created by Bob Kane with Bill Finger». 
De aller, aller første Batmanbladene fra 1939 til 1940 var svært dystre og brutale. De hadde elementer fra mørke skrekkfilmer, og Batman kunne finne på å drepe de fæleste skurkene. Men allerede da bestemte redaktøren Whitney Ellsworth at Batman ikke fikk lov til å drepe. Dette har blitt som hogget i stein fremdeles til den dag i dag. Da Robin kom i 1940 fikk leserne en lystigere tone, uten at det ødela for stemningen eller kvaliteten.

 


 Det aller, aller første Batmanbladet fra 1939.(Ill.:Bob Kane)

 



Såpass dystert kunne det være i de første bladene. (Ill.: Bob Kane)

 

Strengt talt kan en si at fra 1954 til 1969 har Batmanbladene hatt en direkte humoristisk og parodisk tone. Psykologen Frederic Wertham kom med påstander om at tegneserier var skadelig for barn, og at det hadde skylden i ungdomskriminalitet. Han påsto videre at Batman og Robin var homofile. Da måtte Batmanavdelingen legge om stilen drastisk. Bruce Wayne gifter seg, men kvinnen forsvinner raskt, og Batwoman (Kathy Kane) og Batgirl (Betty Kane, hun var før Barbara) blir introdusert. Men det stopper ikke der: hunden Ace the Bathound, og den magiske alven Bat-Mite dukker også opp. Vi får komiske historier om at Batman blir forvandlet til en baby, at Batman og Robin reiser til Mars for å slåss mot romvesener, at en hel historie vies Batman og Robins møte med hunden Ace. Denne humoren tar såpass overhånd at det blir pinlig. Dette må vi ha i mente, når folk skal kritisere TV-serien (1965-1968). Man kan ikke bare skylde på denne TV-serien, for bladene fra 5o- og 60-tallet var såpass komiske.

 


Et av mange eksempler på parodien i 50-tallets Batmanblader (Ill.: Sheldon Moldoff)

 

 I 1969 hadde noen skjerpet seg. Forfatter Dennis O’Neil (1939-) og tegner Neal Adams (1941-) skapte en mørk og dyster Batman-era som har holdt seg stabil helt frem til den dag i dag. O’Neil hadde dystre og samfunnsaktuelle temaer, og Adams hadde en tegnestil som var noe helt annerledes enn 50-tallets på grensen til kubistiske tegnestil. Adams Batman var svært høy og atletisk i motsetning til 50-tallets lave og staute Batmankropp. Adams og O’Neil var de som klarte å redde Batmanbladene, og løfte dem opp såpass at parodien ble helt fjernet.  O’Neil var senere redaktør i Batmanavdelingen over en lang periode, fra 1986 til langt ut på 2000-tallet.

 

 


Dennis O'Neils manus med Neal Adams tegninger. Heretter ble det virkelig tatt på alvor! (Ill.: Neal Adams)


Mot 80-tallet lå bladene ganske stabilt, og man finner intet grunnlag for å finne noen svakheter der, men Frank Millers The Dark Knight Returns (1986) ble en reformasjon. Dette fordi at den var så mørk og fabulerende. Den tok i bruk dystre, fabulerende bevissthetsfremstillinger som ikke var i tenkebobler, men i tekstbokser. Dette satte sitt preg, men også tegningene hadde en særegen stil som skilte seg ut.

Både manus og tegninger er gjort av Miller, og han hadde brukt lang tid på å få det ferdiggjort. Det kan man se på tegningene, og ikke minst tok den i bruk fargelegging som ikke var så vanlig på den tiden, nemlig akvarellmaling- utført av hans kone Lynn Varley. Den er en kraftig samfunnssatire mot Reagan-eraen, og Robocop-filmene har lånt mange elementer fra dette albumet. Derfor ikke rart at Miller ble hyret som manusforfatter til Robocop 2 og Robocop 3 (Se artikkelen min fra mai 2016, «Er Robocop inspirert av Millers Batman?») Det er her vi får en era av Graphic Novels, etterfulgt av Alan Moores The Killing Joke (1988), pluss mange flere. I dag er slike album mer utbredt enn de korte heftene fra gamle dager, der hele produksjonsstaben hadde stramme tidsfrister. Graphic Novels tar lang tid å produsere, og bruker gjerne omfattende kunstneriske grep. Men de kan allikevel bli utgitt i oppstykkede mini-hefter, før de kommer ut i sin helhet senere på året.

 

 


The Dark Knight Returns skilte seg ut med sin mørke og fabulerende tone, samt den særegne tegnestilen (Ill.:Frank Miller)

 

På 90-tallet fikk vi den dystre serien Legends of the Dark Knight (1989 - 1992). Her er Batman uten Robin, og vi har igjen talenter som Dennis O’Neil som skriver manus. På norsk ble disse utgitt under tittelen «Nattens Ridder» og med merkelappen «Hardkokt- serier for voksne».

Serien Shadow Of The Bat (1992-2000) kom ikke på norsk, men var like røff i tonen.

 


Serien Shadow of the Bat. Kom aldri på norsk.

 

Elseworlds er en meget interessant vignett som DC markedsførte. Og det er at forfattere får, etter godkjenning av den strenge Dennis O’Neil, tillatelse til å lage en rekke alternative historier om Batman:

Gotham by Gaslight (1989) dreier seg om at Batman står overfor selveste Jack the Ripper under Viktoriatiden.

Red Rain (1991), Bloodstorm(1994) og Crimson Mist(1998) dreier seg om at Batman er en vampyr.

Leatherwing (1994) handler om at Batman slåss mot sjørøvere flere hundre år tilbake i tid.



Elseworlds, alternative historier om Batman. Her, i Leatherwing, kjemper han mot sjørøvere.

 

Så må vi ikke glemme at barna må skjermes for disse voldelige fortellingene, og at Batman også er en helt for barn. For talentet Paul Dini (1957-) sto bak den banebrytende Batman The Animated Series (1992-1995). Her ble det også utgitt repeterende tegneserieversjoner. Dette var tegnefilmer som skilte seg markant fra de parodiske tegnefilmene som hadde vært på 60-tallet. Dette gjøres for å vise at man allikevel kan lage mørke og spennende Batmanhistorier for barn- uten å ty til vold. Med mørke manus, er tegnestilen lik den fra 40-tallets tegninger av Bob Kane og Jerry Robinson.

 


Her kan man se en tegnestil lik Bob Kanes. (Ill.: Ty Templeton)

 

Dennis O’Neil markerte seg som redaktør. Han har også sagt på et seminar at «Batman er ikke sinnsyk- og i hvert fall ikke Rambo.» Dette fordi det er som hogget i stein at Batman ikke skal drepe sine fiender, og ALDRI bruke pistol. Skurker har blitt drept- ja, men ser en nøye etter er det slik at de har ramlet utfor et stup eller lignende. Batman har ikke lov til å direkte skyte folk. I albumet The Cult (Starlin 1988) blir Batman tatt til fange og dopet, slik at han ser syner. I disse narkose-fantasiene sine skyter han ned folk med maskinpistol, og på coveret av albumet holder han opp en maskinpistol med et aggressivt fjes. Dette er noe som tilhører unntakene. Og det er en stor skam for DC at Batman i slike unntak viser seg med skytevåpen.

 


The Cult (1988)(Ill.:Bernie Wrightson)

 

 En rekke album ble gitt ut i kjølvannet av The Court of Owls (Snyder, Scott 2011), kalt ‘Owls-serien’ og her møter vi et helt nytt skurkegalleri, ‘uglene’. Det er en hemmelig sekt som har sin egen, ikke fullt så edle agenda for Gotham. Owls-serien har blitt sentral i de siste årene, og har kommet med nye innfallsvinkler til Batmans karakterutvikling.

Til slutt

Siden 1939 har vi fått formidable Batmanfortellinger, og Batman er faktisk en av de heltene som har hatt flest fiender å kjempe mot.  Og ikke minst er Batman på film milliardinntekt, noe som vil gi oss mange Batmanfilmer fremover. Ben Affleck har erstattet Christian Bale som Batman, og han har mange Batmanprosjekter på gang. Det blir spennende å se hva Batmanuniverset vil gi oss av nye innspill.




 (Ill.: Todd McFarlane)

Kilder:
Bøker:
Daniels, L. (1999) Batman- The Complete History. New York: Chronicle Books

Greenberger, R. (2008) The Essential Batman Encyclopedia. New York: Titan Books

Hemmingsen, S. og Søndergård, M.(2009) Batman. Masken og manden- en biografi. København: Forlaget Bindslev

Manning, M. K. (2016) The Batman Character Encyclopedia. New York: DC Comics